Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Sion får sin herlighet igjen
62For Sions skyld vil jeg ikke tie,
          for Jerusalems skyld vil jeg ikke være rolig
          før hennes rettferd bryter fram som lysglans
          og hennes frelse flammer som en fakkel.
          
   
 2 Folkeslag skal se din rettferd
          og alle konger din herlighet.
          Du skal få et nytt navn
          som Herren selv skal kunngjøre.
          
   
 3 Du skal bli en herlig krans i Herrens hånd,
          et kongelig diadem i din Guds åpne hånd.
          
   
 4 Du skal ikke lenger kalles Den forlatte,
          og landet skal ikke lenger kalles Det som er lagt øde.
          Men du skal hete Den jeg har kjær,
          og landet ditt Den jeg har tatt til ekte.
          For Herren har deg kjær
          og vil ta landet til ekte.
          
   
 5 Som en ung mann gifter seg med en jomfru,
          skal dine sønner gifte seg med deg,
          som en brudgom gleder seg over sin brud,
          skal din Gud glede seg over deg.
          
   
 6 Jeg har satt vaktmenn ut
          på murene dine, Jerusalem.
          De skal aldri tie,
          verken dag eller natt.
          Dere som påkaller Herren,
          ikke unn dere ro!
          
   
 7 La ham ikke få ro
          før han bygger Jerusalem opp igjen
          og gjør henne til en lovsang på jorden.
          
   
 8 Herren sverger ved sin høyre hånd
          og ved sin veldige arm:
          Jeg vil aldri mer gi kornet ditt
          til mat for fiendene dine,
          og ikke skal fremmede drikke den nye vinen
          som du har slitt for.
          
   
 9 Nei, de som høster, skal spise
          og prise Herren.
          De som sanker, skal drikke
          i mine hellige tempelgårder.
          
   
10 Fram, fram gjennom portene,
          rydd vei for folket!
          Bygg vei, bygg vei
          og rens den for stein!
          Reis et banner for folkene!
          
   
11 Nå lar Herren det høres til jordens ende:
          Si til datter Sion:
          Se, din frelse kommer!
          De han fikk som lønn, er med ham,
          de han vant, går foran ham.
          
   
12 De skal kalles Det hellige folket,
          de som er løst ut av Herren,
          og selv skal du kalles Den etterspurte,
          byen som ikke er forlatt.
Forrige kapittelNeste kapittel

19. januar 2022

Dagens bibelord

Kolossarane 2,16–23

Les i nettbibelen

16Så lat då ingen dømma dykk når det gjeld mat og drikke, høgtider, nymånedagar eller sabbatsdagar. 17Dette er berre skuggen av det som skulle koma, men kroppen høyrer Kristus til. ... Vis hele teksten

16Så lat då ingen dømma dykk når det gjeld mat og drikke, høgtider, nymånedagar eller sabbatsdagar. 17Dette er berre skuggen av det som skulle koma, men kroppen høyrer Kristus til. 18Lat ikkje dei som vil driva med sjølvfornekting og engledyrking, røva sigersprisen frå dykk. Dei går heilt opp i sine eigne syn, og utan grunn blæs dei seg opp av tankar som kjem frå deira eige kjøt og blod, 19og held ikkje fast på han som er hovudet. Ut frå han veks heile kroppen med ein vokster som er av Gud, og blir halden oppe og bunden saman av alle sener og band. 20Når de med Kristus har døydd bort frå grunnkreftene i verda, korleis kan de då leva slik ein gjer i verda, og følgja bod som 21«ta ikkje», «smak ikkje», «rør ikkje»? 22Dette er berre menneskelege bod og lærdomar om ting som er meinte til å brukast og gå til grunne. 23Rett nok har slikt ord på seg for å vera visdom, både sjølvlaga gudsdyrking, sjølvfornekting og mishandling av kroppen. Men det er ingen ting verdt, det tener berre til å gjera kjøtet vårt til lags.