Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
132En sang ved festreisene. Herre, husk David og alt han holdt ut! 2 Han sverget til Herren, ga Jakobs Mektige et løfte: 3 «Jeg vil ikke gå inn i mitt hus, ikke legge meg i sengen, 4 ikke unne meg blund på øynene og ikke la øyelokkene hvile 5 før jeg har funnet et sted for Herren, en bolig for Jakobs Mektige.» 6 Vi hørte om paktkisten i Efrata, vi fant den på markene ved Jaar. 7 La oss gå inn i hans bolig, kaste oss ned for hans fotskammel! 8 Reis deg, Herre, og kom til ditt hvilested, du og paktkisten, som er din styrke. 9 Dine prester skal kle seg i rettferd, dine trofaste skal rope av fryd. 10 For David, din tjeners skyld, vis ikke fra deg den du har salvet! 11 Herren har sverget til David et pålitelig ord han ikke går fra: «Din livsfrukt vil jeg sette på din trone. 12 Hvis dine sønner holder min pakt og loven jeg vil lære dem, så skal også sønnene deres alltid sitte på din trone.» 13 For Herren har utvalgt Sion, henne vil han ha til bolig: 14 «Dette skal alltid være mitt hvilested, her vil jeg bo, for henne vil jeg ha. 15 Maten hennes vil jeg velsigne, de fattige metter jeg med brød, 16 prestene hennes kler jeg i frelse, de trofaste skal rope av fryd. 17 Der lar jeg et horn vokse fram for David, jeg gjør i stand en lampe for den jeg har salvet. 18 Fienden vil jeg kle i skam, men på ham skal kronen stråle.» Sal 132,6 viser til 1 Sam 6,21, 1 Sam 7,1f, 2 Sam 6,3ff Note : Efrata: navn på Betlehem. Jf. 1 Sam 17,12; Mi 5,1. Jaar: poetisk navn på Kirjat-Jearim. Sal 132,7 viser til 1 Krøn 28,2, Sal 99,5 Sal 132,8 viser til 2 Krøn 6,41f, Sal 3,8+ Sal 132,11 viser til Sal 18,51+ Sal 132,17 viser til Sal 18,29+ Note : horn: >75,5. lampe: bilde på den hjelp kongen får fra Gud. |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» ... Vis hele teksten
35Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. 36Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» 37Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?» 38«Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!» Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» 39Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. 40Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. 41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. 42Og alle spiste og ble mette. 43Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. 44Det var fem tusen menn som hadde spist.