Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
22Godt navn er mer verdt enn stor rikdom,
          respekt er bedre enn sølv og gull.
          
   
 2 Rik og fattig møtes,
           Herren har skapt dem begge.
          
   
 3 Den kløktige ser ulykken komme og søker ly,
          de vettløse går på og får sin straff.
          
   
 4 Å være ydmyk og frykte Herren
          gir rikdom, ære og liv.
          
   
 5 På den svikefulles vei er det torner og snarer;
          den som vil ta vare på livet, holder seg borte fra dem.
          
   
 6 Lær den unge veien han skal gå,
          så forlater han den ikke når han blir gammel.
          
   
 7 Den rike er herre over de fattige,
          den som låner, blir slave under långiveren.
          
   
 8 Den som sår urett, høster ondskap;
          riset han bruker i sinne, skal bli ødelagt.
          
   
 9 Den som har øye for å gjøre godt, blir velsignet,
          for han deler sitt brød med den fattige.
          
   
10 Jag spotteren ut, så går krangelen med,
          strid og skam får en ende.
          
   
11 Den som elsker et rent hjerte
          og har milde ord på leppene,
          får kongen til venn.
          
   
12 Herrens øyne våker over kunnskapen,
          men svikerens ord gjør han til intet.
          
   
13 Den late sier: «Det er en løve der ute,
          jeg kunne bli drept midt på torget!»
          
   
14 Munnen til fremmed kvinne er en dyp grav,
          den Herren er harm på, faller i den.
          
   
15 Dumhet hører ungdommen til,
          riset kan oppdra og drive den bort.
          
   
16 Den som undertrykker fattige for selv å bli rik,
          og den som gir gaver til rike,
          lider bare tap.

De vises ord
   
TREDJE SAMLING (22,17–24,34) 17 
    Legg øret til og hør de vises ord,
          legg deg på hjertet den kunnskapen jeg gir.
          
   
18 Det er godt å bevare dem i sitt indre
          og alltid ha dem på leppene.
          
   
19 For deg kunngjør jeg dem i dag,
          så du kan sette din lit til Herren.
          
   
20 Ja, jeg har skrevet opp tretti ordtak for deg
          med kloke råd
          
   
21 for å lære deg sanne og pålitelige ord,
          så du kan gi pålitelige svar til dem som har sendt deg.
          
   
22 Ran ikke en fattig fordi han er fattig,
          knus ikke den hjelpeløse i retten.
          
   
23 For Herren vil føre saken for dem
          og røve livet fra røverne.
          
   
24 Vær ikke venn med den hissige,
          slå ikke lag med den bråsinte,
          
   
25 så du ikke lærer deg hans veier
          og setter en snare for ditt liv.
          
   
26 Vær ikke blant dem som gir sitt håndslag
          og stiller sikkerhet for gjeld.
          
   
27 Om du ikke har noe å betale med,
          tar de til og med sengen du ligger på.
          
   
28 Flytt ikke gamle grensesteiner
          som fedrene dine har reist.
          
   
29 Ser du en mann som er dyktig i sitt arbeid?
          Han skal stå i tjeneste for konger
          og ikke tjene hos småkårsfolk.
Note: Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Ordsp 22,17 viser til Ordsp 5,1
Note: 22,17–24,22 er en egen samling. Den første delen, 22,17–23,11, er i slekt med en egyptisk visdomsbok fra rundt år 1100 f.Kr., Amenemopes lære.
Forrige kapittelNeste kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.