Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
22Godt navn er mer verdt enn stor rikdom,
          respekt er bedre enn sølv og gull.
          
   
 2 Rik og fattig møtes,
           Herren har skapt dem begge.
          
   
 3 Den kløktige ser ulykken komme og søker ly,
          de vettløse går på og får sin straff.
          
   
 4 Å være ydmyk og frykte Herren
          gir rikdom, ære og liv.
          
   
 5 På den svikefulles vei er det torner og snarer;
          den som vil ta vare på livet, holder seg borte fra dem.
          
   
 6 Lær den unge veien han skal gå,
          så forlater han den ikke når han blir gammel.
          
   
 7 Den rike er herre over de fattige,
          den som låner, blir slave under långiveren.
          
   
 8 Den som sår urett, høster ondskap;
          riset han bruker i sinne, skal bli ødelagt.
          
   
 9 Den som har øye for å gjøre godt, blir velsignet,
          for han deler sitt brød med den fattige.
          
   
10 Jag spotteren ut, så går krangelen med,
          strid og skam får en ende.
          
   
11 Den som elsker et rent hjerte
          og har milde ord på leppene,
          får kongen til venn.
          
   
12 Herrens øyne våker over kunnskapen,
          men svikerens ord gjør han til intet.
          
   
13 Den late sier: «Det er en løve der ute,
          jeg kunne bli drept midt på torget!»
          
   
14 Munnen til fremmed kvinne er en dyp grav,
          den Herren er harm på, faller i den.
          
   
15 Dumhet hører ungdommen til,
          riset kan oppdra og drive den bort.
          
   
16 Den som undertrykker fattige for selv å bli rik,
          og den som gir gaver til rike,
          lider bare tap.

De vises ord
   
TREDJE SAMLING (22,17–24,34) 17 
    Legg øret til og hør de vises ord,
          legg deg på hjertet den kunnskapen jeg gir.
          
   
18 Det er godt å bevare dem i sitt indre
          og alltid ha dem på leppene.
          
   
19 For deg kunngjør jeg dem i dag,
          så du kan sette din lit til Herren.
          
   
20 Ja, jeg har skrevet opp tretti ordtak for deg
          med kloke råd
          
   
21 for å lære deg sanne og pålitelige ord,
          så du kan gi pålitelige svar til dem som har sendt deg.
          
   
22 Ran ikke en fattig fordi han er fattig,
          knus ikke den hjelpeløse i retten.
          
   
23 For Herren vil føre saken for dem
          og røve livet fra røverne.
          
   
24 Vær ikke venn med den hissige,
          slå ikke lag med den bråsinte,
          
   
25 så du ikke lærer deg hans veier
          og setter en snare for ditt liv.
          
   
26 Vær ikke blant dem som gir sitt håndslag
          og stiller sikkerhet for gjeld.
          
   
27 Om du ikke har noe å betale med,
          tar de til og med sengen du ligger på.
          
   
28 Flytt ikke gamle grensesteiner
          som fedrene dine har reist.
          
   
29 Ser du en mann som er dyktig i sitt arbeid?
          Han skal stå i tjeneste for konger
          og ikke tjene hos småkårsfolk.
Note: Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Ordsp 22,17 viser til Ordsp 5,1
Note: 22,17–24,22 er en egen samling. Den første delen, 22,17–23,11, er i slekt med en egyptisk visdomsbok fra rundt år 1100 f.Kr., Amenemopes lære.
Forrige kapittelNeste kapittel

24. september 2021

Dagens Bibelord

Jesaja 53,1–5

Les i nettbibelen

1Hvem trodde budskapet vi fikk? Hvem ble Herrens arm åpenbart for? 2Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over. ... Vis hele teksten

1Hvem trodde budskapet vi fikk? Hvem ble Herrens arm åpenbart for? 2Han skjøt opp som en spire for hans ansikt, som et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen herlig skikkelse vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over. 3Han var foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom, en de skjuler ansiktet for. Han var foraktet, vi regnet ham ikke for noe. 4Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er rammet, slått av Gud og plaget. 5Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet.