Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
11Herren avskyr falsk vekt,
          men gleder seg over nøyaktige lodd.
          
   
 2 Kommer overmot, kommer skam,
          med de ydmyke følger visdom.
          
   
 3 Rettsinn leder de ærlige,
          falskhet gjør ende på svikerne.
          
   
 4 Rikdom er til ingen nytte på vredens dag,
          men rettferd berger fra døden.
          
   
 5 Rettferd jevner veien for den som er hel,
          den urettferdige felles av sin egen urett.
          
   
 6 Rettferdighet berger de rettskafne,
          svikere fanges av sitt eget begjær.
          
   
 7 Når den urettferdige dør, er håpet ute,
          hans kraft gir ikke lenger håp.
          
   
 8 Den rettferdige berges ut av nød,
          den urettferdige rammes i stedet for ham.
          
   
 9 Med tungen bryter en gudløs ned sin neste,
          de rettferdige berges ved sin forstand.
          
   
10 Går det godt for de rettferdige, jubler byen,
          går de urettferdige til grunne, lyder gledesrop.
          
   
11 Når rettskafne velsigner, blir byen bygd opp,
          urettferdiges tunge legger den i grus.
          
   
12 Vettløs er den som forakter sin neste,
          den forstandige vet å tie.
          
   
13 Den som farer med sladder, røper hemmeligheter,
          en pålitelig holder saken skjult.
          
   
14 Uten ledere vil folket falle,
          med mange rådgivere kan det berges.
          
   
15 Ille går det den som stiller sikkerhet for en fremmed,
          den som nekter å gi håndslag, er trygg.
          
   
16 En elskelig kvinne vinner ære,
          de flittige vinner rikdom.
          
   
17 Den barmhjertige gagner seg selv,
          den som er grusom, gjør seg selv ondt.
          
   
18 Den urettferdige vinner en lønn som svikter,
          den som sår rettferd, får lønn som varer.
          
   
19 Rettferdighet fører til liv,
          den som jager etter det onde, må dø.
          
   
20 Herren avskyr et falskt hjerte,
          men gleder seg over dem som er hele i sin ferd.
          
   
21 Når tiden er inne, blir den onde straffet,
          men de rettferdiges ætt går fri.
          
   
22 En vakker kvinne uten vett
          er som en gullring i et grisetryne.
          
   
23 De rettferdige lengter bare etter det gode,
          de urettferdige har vrede i vente.
          
   
24 Én strør ut og får mer igjen,
          en annen er gjerrig og ender i fattigdom.
          
   
25 Den gavmilde får gode dager,
          den som øser ut til andre, får rikelig tilbake.
          
   
26 Den som holder på kornet sitt, blir forbannet av folket,
          den som vil selge, blir velsignet.
          
   
27 Den som legger vinn på det gode, søker det som er til glede,
          den som streber etter det onde, blir rammet selv.
          
   
28 Den som stoler på sin rikdom, faller,
          de rettferdige vokser fram som løvet.
          
   
29 Den som vanskjøtter sitt hus, høster vind,
          den dumme blir slave for den som er vis.
          
   
30 Den rettferdiges frukt er et livets tre,
          men voldsferd tar liv.
          
   
31 Når den rettferdige får sin lønn på jorden,
          hvor mye mer da en urettferdig og en synder!
Ordsp 11,30 viser til Ordsp 10,11, Luk 5,10
Note: livets tre: >3,18.
Ordsp 11,31 viser til Ordsp 10,6f
Note: Når … på jorden: ▶Septuaginta har «Er det vanskelig for den rettferdige å bli frelst». Jf. 1 Pet 4,18.
Forrige kapittelNeste kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.