Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel

Sett Visdommen høyt
4Hør etter, barn, når far formaner,
          lytt, så dere vinner forstand!
          
   
 2 God er den lærdommen jeg gir dere.
          Forkast ikke min rettledning!
          
   
 3 Da jeg var barn hjemme hos far,
          en sart liten gutt, den eneste hos mor,
          
   
 4 da lærte han meg:
          «Ditt hjerte skal holde fast ved mitt ord,
          hold budene mine, så skal du leve!
          
   
 5 Kjøp deg visdom, kjøp deg innsikt!
          Glem ikke ordene fra min munn,
          snu deg ikke bort fra dem.
          
   
 6 Forlat ikke Visdommen, så vokter hun deg,
          elsk henne, så verner hun deg.
          
   
 7 Viktigst er visdom. Kjøp deg visdom,
          kjøp deg innsikt med alt du eier!
          
   
 8 Sett henne høyt, så løfter hun deg.
          Ta henne i favn, så bringer hun deg ære.
          
   
 9 Hun setter en vakker krans på hodet ditt
          og gir deg en praktfull krone.»

Lysets og mørkets vei
    10 Hør, min sønn, ta imot mine ord,
          så blir dine leveår mange.
          
   
11 Jeg lærer deg visdommens vei
          og fører deg på de rette stier.
          
   
12 Når du går, skal ingenting hindre din fot,
          når du løper, skal du ikke snuble.
          
   
13 Hold fast ved formaningen, slipp den ikke,
          ta vare på den, for den er ditt liv.
          
   
14 Følg ikke stien urettferdige går,
          slå ikke inn på de ondes vei!
          
   
15 Sky den og gå ikke på den,
          vend deg fra den og gå utenom!
          
   
16 De urettferdige får ikke sove
          om de ikke har gjort noe ondt.
          Har de ikke fått noen til å falle,
          mister de nattesøvnen.
          
   
17 Urett er brødet de spiser,
          vold er vinen de drikker.
          
   
18 De rettferdiges sti er som morgenlyset,
          som stadig vokser til dagen kommer.
          
   
19 De urettferdiges vei er som svarte natten,
          de vet ikke hva de kan snuble i.

Bevar ditt hjerte
    20 Min sønn, lytt når jeg taler,
          vend øret til mine ord!
          
   
21 Slipp dem aldri av syne,
          bevar dem dypt i ditt hjerte!
          
   
22 De er liv for den som finner dem,
          og gir hele kroppen helse.
          
   
23 Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer,
          for livet går ut fra det.
          
   
24 La aldri munnen tale falske ord,
          hold leppene borte fra svik!
          
   
25 Ha øynene rettet framover,
          fest blikket på det som ligger foran!
          
   
26 Gjør stien jevn der foten skal gå,
          da blir alle dine veier trygge.
          
   
27 Vik ikke av til høyre eller venstre,
          hold foten borte fra det onde!
Note: Visdommen: >1,20.
Forrige kapittelNeste kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.