Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel

Annen manns kvinne
7Min sønn, ta vare på mine ord,
          gjem budene mine hos deg!
          
   
 2 Hold fast på budene, så skal du leve,
          ta vare på min rettledning som din øyensten!
          
   
 3 Bind dem fast til fingrene,
          skriv dem på din hjertetavle!
          
   
 4 Si til Visdommen: «Du er min søster»,
          kall innsikt for din nære slektning.
          
   
 5 Så vokter de deg mot annen manns kvinne,
          en fremmed kvinne som lokker så vakkert.
          
   
 6 Jeg sto ved vinduet i huset mitt,
          kikket ut gjennom gitterverket.
          
   
 7 Da så jeg ham blant de uerfarne,
          la merke til ham blant de unge,
          en ung mann uten forstand.
          
   
 8 Han krysset gaten ved hennes hjørne
          og styrte skrittene mot huset hennes
          
   
 9 mens det skumret mot kveld
          og nattemørket falt på.
          
   
10 Da kommer kvinnen imot ham,
          kledd som en hore, med listig hjerte.
          
   
11 Rastløs og ustyrlig er hun,
          hjemme har føttene ingen ro.
          
   
12 Snart er hun på gaten og snart på torget,
          ved hvert gatehjørne står hun på lur.
          
   
13 Hun tar tak i ham og kysser ham,
          med en frekk mine sier hun:
          
   
14 «Jeg hadde lovet å bære fram et fredsoffer,
          i dag har jeg innfridd mine løfter.
          
   
15 Derfor gikk jeg ut for å møte deg,
          jeg lette etter deg og fant deg.
          
   
16 Jeg har lagt tepper på sengen min,
          fargerikt lin fra Egypt,
          
   
17 og over leiet har jeg strødd
          myrra, aloe og kanel.
          
   
18 Kom, la oss drikke dypt av kjærligheten,
          fryde oss i elskov til morgenen gryr.
          
   
19 For mannen min er ikke hjemme,
          han er på reise langt herfra.
          
   
20 Pengepungen tok han med seg,
          først ved fullmåne kommer han hjem.»
          
   
21 Hun overtalte ham etter beste evne,
          med glatte lepper forførte hun ham.
          
   
22 Straks følger han etter henne,
          lik en okse som føres til slakting,
          lik en hjort som går rett i fellen
          
   
23 til pilen borer seg inn i leveren.
          Han ligner fuglen som flyr mot snaren,
          han forstår ikke at livet står på spill.
          
   
24 Så hør nå på meg, sønner,
          lytt til ordene fra min munn!
          
   
25 La ikke hjertet vende seg til hennes veier,
          forvill deg ikke inn på stiene hennes!
          
   
26 For hun har gitt banesår til mange,
          tallrike er de hun har felt.
          
   
27 Huset hennes er veien til dødsriket,
          ned til dødens saler.
Note: Visdommen: >1,20.
Ordsp 7,14 viser til 3 Mos 7,11-17, 5 Mos 23,21-23
Note: fredsoffer: Etter offerhandlingen ble noe av offerkjøttet spist hjemme. Kvinnen inviterer kanskje til et slikt måltid.
Note: myrra: aromatisk saft av myrrabusken, brukt i salve og parfyme. Jf. Høys 1,13. aloe: Aloetre vokser i Sørøst-Asia. Veden er velluktende og blir brukt til røkelse. Jf. Høys 4,14.
Note: lik en hjort … fellen: Betydningen av den hebr. teksten er usikker. En annen mulig oversettelse er «slik en dåre blir ført i fotlenker til straffen».
Forrige kapittelNeste kapittel

19. oktober 2021

Dagens Bibelord

Jakob 3,4–12

Les i nettbibelen

4Ja, selv store skip, som drives av sterke vinder, kan med et lite ror styres dit styrmannen vil. 5Slik er det også med tungen. Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt. Ja, en liten ild kan sette den største skog i brann! ... Vis hele teksten

4Ja, selv store skip, som drives av sterke vinder, kan med et lite ror styres dit styrmannen vil. 5Slik er det også med tungen. Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt. Ja, en liten ild kan sette den største skog i brann! 6Også tungen er en ild, en verden av ondskap blant våre lemmer. Den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete. 7Alt i naturen, både ville dyr og fugler, krypdyr og fisk, kan temmes og er blitt temmet av mennesket, som selv er en del av naturen. 8Men tungen makter ikke noe menneske å temme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift. 9Med den lovpriser vi vår Herre og Far, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde. 10Fra samme munn kommer det både lovprisning og forbannelse. Slik må det ikke være, mine søsken! 11Strømmer det vel friskt og bittert vann fra samme kilde? 12Mine søsken, kan vel et fikentre bære oliven eller en vinstokk bære fiken? Like lite kan en salt kilde gi friskt vann.