Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Dommen over Jerusalems ledere
11Nå løftet ånden meg opp og førte meg til østporten i Herrens hus, den som vender mot øst. Og se, ved inngangen til porten var det tjuefem menn, og midt blant dem så jeg Jaasanja, sønn av Assur, og Pelatja, sønn av Benaja, folkets ledere.  2 Herren sa til meg: «Menneske! Dette er de mennene som tenker ut urett og gir dårlige råd her i byen,  3 de som sier: Å bygge hus har ingen hast. Byen er gryta, og vi er kjøttet.  4 Tal profetord mot dem. Tal profetord, menneske!»
   
 5 Da kom Herrens ånd over meg og sa at jeg skulle si: Så sier Herren: Slik taler dere, Israels hus. Jeg kjenner de tankene som kommer opp i dere.  6 Dere har drept så mange her i byen at gatene er fulle av falne.  7 Derfor sier Herren Gud: De dere drepte og lot ligge i byen, det er de som er kjøttet, og byen er gryta. Men dere skal føres ut av den.  8 Dere frykter for sverdet, men jeg lar sverdet komme over dere, sier Herren Gud.  9 Jeg fører dere ut av byen, overgir dere til fremmede og fullfører dommen over dere. 10 Dere skal falle for sverd, ved Israels grense vil jeg dømme dere. Da skal dere kjenne at jeg er Herren. 11 Byen skal ikke være en gryte for dere, og dere skal ikke være kjøttet i den. Det er ved Israels grense jeg vil dømme dere. 12 Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når dere ikke følger mine forskrifter og ikke handler etter mine lover, men må følge lovene til folkeslagene omkring dere.
Trøsteord til de bortførte
13 Mens jeg profeterte, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden og skrek høyt: «Å, Herre Gud, gjør du ende på alt som er igjen av Israel?»
   
14 Herrens ord kom da til meg: 15 Menneske! Dine brødre, dine brødre som er sammen med deg i eksil, hele Israels hus – om dem sier Jerusalems innbyggere: «De er langt borte fra Herren. Vi har fått landet til eiendom.» 16 Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Selv om jeg førte dem langt bort blant folkeslagene og spredte dem i landene, ble jeg en liten helligdom for dem i landene de kom til. 17 Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Jeg vil samle dere ute blant folkene, sanke dere sammen fra de landene dere er spredt i, og gi dere Israels land. 18 Når de kommer dit, skal de fjerne alle de motbydelige og avskyelige gudebildene derfra. 19 Jeg gir dem et annet hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dem. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dem et kjøtthjerte i stedet, 20 slik at de kan følge mine forskrifter, holde fast ved mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud. 21 Men de som i hjertet følger sine motbydelige og avskyelige guder, det de har gjort, lar jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
   
22 Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene fulgte med. Høyt oppe over dem tronet Israels Guds herlighet. 23 Nå steg Herrens herlighet opp fra byen og stanset på fjellet som ligger øst for den. 24 Og ånden løftet meg opp og tok meg med til de bortførte i Kaldea. Dette skjedde i et syn, ved Guds ånd. Så ble synet jeg hadde hatt, borte for meg. 25 Og jeg talte til de bortførte om alt det som Herren hadde vist meg.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.