Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Femte Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34

< Forrige kapittel

Moses dør
34Moses gikk fra slettene i Moab opp på Nebo, toppen av Pisga-fjellet, som ligger rett imot Jeriko. Og Herren lot ham se hele landet: Gilead like til Dan,  2 hele Naftali, Efraims og Manasses land og hele Judas land til havet i vest,  3 Negev og Jordan-sletten ved Jeriko-dalen – Palmebyen – helt ned til Soar.
   
 4 Herren sa til ham: «Dette er det landet som jeg med ed lovet Abraham, Isak og Jakob at jeg ville gi deres etterkommere. Nå har jeg latt deg se det med egne øyne, men du får ikke komme over dit.»
   
 5 Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moabs land, slik Herren hadde sagt.  6 Han gravla ham nede i dalen i Moab, rett imot Bet-Peor. Men til denne dag har ingen visst hvor graven er.  7 Moses var hundre og tjue år da han døde. Enda var hans øyne ikke matte og hans livskraft ikke svekket.  8 Israelittene gråt over Moses i tretti dager på slettene i Moab, inntil sørgetiden var slutt.
   
 9 Josva, sønn av Nun, var fylt av visdoms ånd fordi Moses hadde lagt hendene på ham. Israelittene var lydige mot ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses.
   
10 Aldri igjen sto det fram i Israel en profet som Moses, som Herren ga seg til kjenne for, ansikt til ansikt. 11 Husk alle de tegn og under Herren sendte ham for å gjøre i Egypt, med farao og alle hans tjenere og hele hans land. 12 Og husk den sterke hånden og alle de store og skremmende gjerningene som Moses gjorde for øynene på hele Israel.
< Forrige kapittel

24. mai 2022

Dagens bibelord

Efesarane 4,1–9

Les i nettbibelen

1Så legg eg dykk på hjartet, eg som er fange for Herrens skuld, at de må leva eit liv som er verdig det kallet de har fått: 2mildt, audmjukt og tolmodig, så de ber over med kvarandre i kjærleik. ... Vis hele teksten

1Så legg eg dykk på hjartet, eg som er fange for Herrens skuld, at de må leva eit liv som er verdig det kallet de har fått: 2mildt, audmjukt og tolmodig, så de ber over med kvarandre i kjærleik. 3Gjer alt de kan for å ta vare på einskapen i Anden, i den fred som bind saman: 4éin kropp og éin Ande, liksom de fekk éi von då de vart kalla, 5éin Herre, éi tru, éin dåp, 6éin Gud og Far for alle, han som er over alle og gjennom alle og i alle. 7Til kvar einskild av oss er nåden gjeven, alt etter som Kristi gåve blir tilmålt. 8Difor heiter det: Han steig opp i det høge og førte bort fangar, han gav menneska gåver. 9Men at han steig opp, vil ikkje det seia at han først hadde stige ned til det aller lågaste, til jorda?