Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Femte Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34

Forrige kapittelNeste kapittel

Året for ettergivelse av gjeld
15Hvert sjuende år skal du ettergi all gjeld.  2 Og slik er reglene for ettergivelse: Enhver som har lånt ut noe til sin neste, skal ettergi lånet. Han skal ikke kreve inn noe fra sin neste og sin bror, for det er kunngjort ettergivelse fra Herren.  3 Fremmede kan du kreve betaling av, men det du har til gode hos din landsmann, skal du ettergi.
   
 4 Det skal ikke finnes noen fattige hos deg, for Herren vil velsigne deg rikt i det landet Herren din Gud gir deg til eiendom for at du skal innta det,  5 hvis du fullt og helt adlyder Herren din Guds røst og trofast følger alle disse bud som jeg gir deg i dag.  6 For Herren din Gud vil velsigne deg, slik han har lovet deg. Du skal låne ut til mange folkeslag, men selv skal du ikke låne. Du skal herske over mange folkeslag, men de skal ikke herske over deg.
   
 7 Om det er en fattig blant dine landsmenn i en av byene i det landet Herren din Gud vil gi deg, da skal du ikke være hardhjertet og ikke lukke hånden for din fattige bror.  8 Nei, du skal åpne din hånd for ham og låne ham alt det han trenger.  9 Vokt deg så ikke denne onde tanken slipper til i ditt hjerte: «Nå nærmer det sjuende året seg, ettergivelsesåret», og så ser du med uvilje på din fattige bror og gir ham ikke noe. Han kunne rope til Herren og klage over deg, og du blir skyldig i synd. 10 Gi ham villig, og ha ingen onde tanker i hjertet når du gir, for når du gjør dette, skal Herren din Gud velsigne deg i alt ditt arbeid og alt du gjør med dine hender. 11 Det vil alltid være fattige i landet, og derfor påbyr jeg deg: Lukk villig opp hånden for din bror, for de nødlidende og fattige i landet ditt!
Frigivelse av slaver
12 Når en landsmann, en hebreer, mann eller kvinne, blir solgt til deg, skal han tjene deg i seks år. I det sjuende året skal du sette ham fri og la ham gå. 13 Og når du setter ham fri, skal du ikke sende ham tomhendt fra deg. 14 Utstyr ham med rikelig av småfeet ditt og av det som kommer fra treskeplassen og vinpressen; slik Herren din Gud har velsignet deg, skal du også gi ham. 15 Husk at du selv var slave i Egypt, og at Herren din Gud fridde deg ut. Derfor gir jeg deg dette påbudet i dag.
   
16 Men sier slaven din at han ikke vil gå fra deg fordi han er blitt glad i deg og dine og har det godt hos deg, 17 skal du ta en syl og stikke den gjennom øret hans og inn i døren, og han skal være slaven din all sin tid. Det samme skal du gjøre med slavekvinnen din. 18 Ta det ikke tungt når du må sette ham fri, for han har tjent deg i seks år og innbrakt deg det dobbelte av hva en dagarbeider ville gjort. Så vil Herren din Gud velsigne alt du gjør med dine hender.
Førstefødte dyr
19 Alle førstefødte hanndyr av storfe og småfe skal du hellige til Herren din Gud. Du skal ikke bruke de førstefødte av storfeet til arbeid, og du skal ikke klippe de førstefødte av småfeet. 20 År for år skal du og ditt hus spise dem for Herren din Guds ansikt, på det stedet Herren vil velge seg ut. 21 Men har de en feil, enten de er halte eller blinde eller har noen annen alvorlig feil, skal du ikke ofre dem til Herren din Gud. 22 Du skal spise dem hjemme i byene dine. Både urene og rene kan spise dem, som når en spiser gasell og hjort. 23 Men blodet skal du ikke spise. Hell det ut på jorden som vann!
5 Mos 15,1 viser til 2 Mos 23,10f, 3 Mos 25,3-17
Note: Hvert sjuende år: sabbatsår. ▶fester og høytider.
Note: en syl … gjennom øret: symbolsk handling, tegn på varig lydighet.
Forrige kapittelNeste kapittel

03. desember 2021

Dagens bibelord

Hebreerne 6,13–20

Les i nettbibelen

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. ... Vis hele teksten

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. 16Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. 17Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. 18Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. 19Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, 20dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.