Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
106Halleluja!
          Takk Herren, for han er god,
          evig varer hans miskunn.
          
   
 2 Hvem kan nevne alle Herrens storverk,
          fortelle om det herlige han har gjort?
          
   
 3 Salige er de som tar vare på retten
          og alltid fremmer rettferd.
          
   
 4 Herre, husk meg i din nåde mot ditt folk,
          kom til meg med din frelse!
          
   
 5 Da kan jeg se hvor godt det går dine utvalgte,
          få del i ditt folks glede
          og prise meg lykkelig sammen med dine.
          
   
 6 Vi har syndet slik våre fedre gjorde,
          vi har handlet ille og gjort urett.
          
   
 7 Våre fedre i Egypt tenkte ikke på dine under,
          de husket ikke din store miskunn.
          Ved sjøen var de trassige, ved Sivsjøen.
          
   
 8 Men han frelste dem for sitt navns skyld
          for at de skulle kjenne hans kraft.
          
   
 9 Han truet Sivsjøen, og den tørket inn,
          han førte dem gjennom dypet som gjennom en ørken.
          
   
10 Han frelste dem fra hatets hånd,
          fra fiendehånd fridde han dem.
          
   
11 Motstanderne ble dekket av vannet,
          ingen kom fra det med livet.
          
   
12 Da stolte de på hans ord
          og sang lovsang for ham.
          
   
13 Snart glemte de det han hadde gjort,
          og ventet ikke mer på råd fra ham.
          
   
14 De ble griske og grådige i ørkenen,
          i ødemarken satte de Gud på prøve.
          
   
15 Da ga han dem det de krevde,
          men sendte sykdom som tæret dem bort.
          
   
16 De ble misunnelige på Moses der i leiren
          og på Aron, Herrens hellige.
          
   
17 Jorden åpnet seg og slukte Datan,
          den lukket seg over Abirams følge.
          
   
18 Da brøt det ut ild blant dem,
          og flammen brente opp de skyldige.
          
   
19 Ved Horeb laget de en kalv
          og bøyde seg for det støpte bildet.
          
   
20 De byttet bort sin ære
          mot et bilde av en okse som eter gress.
          
   
21 De glemte Gud som frelste dem,
          som gjorde storverk i Egypt.
          
   
22 Han gjorde under i Hams land
          og skremmende gjerninger ved Sivsjøen.
          
   
23 Han sa at han ville utrydde dem,
          men Moses, hans utvalgte, la seg imellom
          og stagget hans ødeleggende harme.
          
   
24 De vraket det herlige landet
          og stolte ikke på hans ord.
          
   
25 De murret i teltene
          og hørte ikke på Herrens røst.
          
   
26 Da løftet han hånden mot dem
          og sverget å slå dem ned der i ørkenen,
          
   
27 å spre deres ætt blant folkene
          og strø dem ut i landene.
          
   
28 De sluttet seg til Baal-Peor
          og holdt offermåltid for døde.
          
   
29 De gjorde ham rasende med sine gjerninger,
          og pest brøt ut blant dem.
          
   
30 Da sto Pinhas fram og felte dom,
          og pesten stanset.
          
   
31 Han ble regnet som rettferdig
          fra slekt til slekt i alle tider.
          
   
32 De gjorde ham harm ved Meriba-kilden,
          og Moses måtte lide for deres skyld.
          
   
33 De gjorde ham bitter
          så han talte uten å tenke.
          
   
34 De utryddet ikke folkene
          slik Herren hadde sagt,
          
   
35 men blandet seg med andre folkeslag
          og lærte å gjøre som de.
          
   
36 De dyrket gudebilder,
          det ble en snare for dem.
          
   
37 De ofret sine sønner og døtre
          til de onde åndene.
          
   
38 De øste ut uskyldig blod,
          blodet av sønner og døtre
          som de ofret til gudebildene i Kanaan.
          Og landet ble vanhelliget av blodet.
          
   
39 De ble urene gjennom sine handlinger,
          med alt de gjorde, drev de hor.
          
   
40 Da flammet Herrens vrede opp mot folket,
          han hadde avsky for dem som hørte ham til.
          
   
41 Han ga dem i hendene på andre folkeslag,
          de som hatet dem, ble deres herrer.
          
   
42 De ble undertrykt av fiender
          og måtte bøye seg under deres hånd.
          
   
43 Mange ganger fridde han dem ut,
          likevel trosset de ham med sine planer
          og gikk under i synd.
          
   
44 Men han så til dem i nøden
          da han hørte dem rope.
          
   
45 Han husket pakten med dem
          og viste medynk i sin store kjærlighet.
          
   
46 Så lot han dem finne barmhjertighet
          hos alle som holdt dem som fanger.
          
   
47 Frels oss, Herre, vår Gud,
          sank oss inn fra folkene
          så vi kan prise ditt hellige navn
          og uredde lovsynge deg.
          
   
48 Velsignet er Herren, Israels Gud,
          fra evighet til evighet!
          Og hele folket skal si: Amen!
          Halleluja!
Sal 106,2 viser til Sal 40,6+
Note: Baal-Peor: moabittisk gud. Jf. 4 Mos 25,3.
Note: Pinhas: sønn av Elasar, Arons sønn. Jf. 4 Mos 25,6ff.
Forrige kapittelNeste kapittel

15. mai 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningane 24,10–21

Les i nettbibelen

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. ... Vis hele teksten

10Då gav landshovdingen eit teikn til Paulus, som tok ordet og sa:«Eg veit at du har vore dommar for dette folket i mange år. Difor er det med frimod eg forsvarar meg. 11Du kan lett få stadfest at det ikkje er meir enn tolv dagar sidan eg reiste opp til Jerusalem for å tilbe. 12Og ingen har sett meg diskutera med nokon eller eggja opp folk, verken i tempelet eller i synagogane eller nokon annan stad i byen. 13Dei kan heller ikkje prova det dei no klagar meg for. 14Men det vedgår eg: Eg dyrkar våre fedrars Gud gjennom å følgja Vegen, som dei kallar ei sektlære. For eg trur alt det som er skrive i lova og profetane, 15og eg har den same von til Gud som desse har: at rettferdige og urettferdige ein gong skal stå opp frå dei døde. 16Difor legg eg vinn på alltid å ha eit reint samvit for Gud og menneske. 17Etter mange år kom eg for å gje ei gåve til dei fattige i folket mitt og for å ofra. 18Då var det dei fann meg i tempelet, der eg hadde late meg reinsa. Eg samla ikkje folk om meg og laga ikkje uro. 19Men nokre jødar frå Asia såg meg, og det var dei som burde ha møtt fram for deg og kome med skuldingar, om dei hadde hatt nokon. 20Eller så bør dei som står her, sjølve seia kva dei fann meg skuldig i då eg stod for Rådet. 21Det kan vel ikkje berre vera for det eine ordet eg ropa ut då eg stod framfor dei: ‘Det er for oppstoda frå dei døde eg står for retten her i dag.’»