Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Amos

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Forrige kapittelNeste kapittel

Syn om Israels undergang
7Dette viste Herren Gud meg:
          Se, han skapte gresshopper
          da gresset begynte å vokse etter slåtten.
          Se, det var etterveksten etter kongens slåttonn.
          
   
 2 Da de hadde fortært alt gresset i landet,
          sa jeg: «Tilgi, Herre Gud!
          Hvordan kan Jakob bli stående,
          han som er så liten?»
          
   
 3 Da angret Herren på dette.
          «Det skal ikke skje», sa Herren.
          
   
 4 Dette viste Herren Gud meg:
          Se, Herren Gud kalte ilden til strid.
          Den fortærte det store dypet
          og holdt på å fortære åkrene.
          
   
 5 Jeg sa: «Hold opp, Herre Gud!
          Hvordan kan Jakob bli stående,
          han som er så liten?»
          
   
 6 Da angret Herren på dette:
          «Heller ikke det skal skje», sa Herren Gud.
          
   
 7 Dette viste han meg:
          Se, Herren sto på en loddrett mur,
          i hånden hadde han et blylodd.
          
   
 8 Herren sa til meg:
          «Hva ser du, Amos?»
          Jeg svarte: «Et blylodd.»
          Da sa Herren: «Se, jeg senker loddet
          midt i Israel, mitt folk.
          Jeg vil ikke lenger bære over med det.
          
   
 9 Isaks offerhauger skal legges øde
          og Israels helligdommer i ruiner.
          Jeg vil reise meg med sverd mot Jeroboams hus.»

Amos blir bortvist fra Betel
10 Amasja, presten i Betel, sendte bud til Jeroboam, Israels konge: Amos har fått i stand en sammensvergelse mot deg midt i Israels hus. Landet kan ikke tåle alle ordene hans. 11 For Amos sier:
          «Jeroboam skal dø for sverd
          og Israel drives i eksil,
          bort fra sitt land.»
12 Siden sa Amasja til Amos:
          Du seer, gå din vei, kom deg av sted til Juda!
          Der kan du spise ditt brød,
          der kan du profetere.
          
   
13 I Betel får du ikke lenger profetere,
          for det er en kongelig helligdom,
          et rikstempel.
14 Da tok Amos til orde og sa til Amasja:
          Ikke er jeg profet og ikke profetdisippel.
          Jeg holder husdyr og dyrker fiken.
          
   
15 Men Herren tok meg bort fra saueflokken,
          og Herren sa til meg:
          «Gå og tal profetord til mitt folk Israel!»
          
   
16 Hør nå Herrens ord:
          Du sier: «Ikke tal profetord mot Israel,
          ikke spå mot Isaks hus!»
          
   
17 Derfor sier Herren:
          «Din kone skal være en hore i byen,
          sønnene og døtrene dine skal falle for sverd.
          Jorden din skal deles med målesnor,
          du selv skal dø på uren jord,
          og Israel skal drives i eksil fra sitt land.»
Am 7,1 viser til Joel 1,1ff
Note: etterveksten … slåttonn: Det første gresset som kom om våren, kunne kongen ta til sine stridshester. Bøndene var derfor helt avhengige av det som grodde etterpå.
Am 7,10 viser til Jer 38,4, Am 1,1
Note: Jeroboam: her kong Jeroboam 2.
Am 7,16 viser til Mi 2,6
Note: Isaks hus: her Nordriket.
Note: være en hore: for å livberge seg som prostituert. på uren jord: utenfor Israel.
Forrige kapittelNeste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.