Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Amos

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Forrige kapittelNeste kapittel

Utvelgelse og ansvar
3Hør dette ordet som Herren taler mot dere, israelitter,
          mot hele den slekten jeg førte opp fra Egypt:
          
   
 2 Bare dere ville jeg kjennes ved
          blant alle jordens slekter.
          Derfor vil jeg straffe dere
          for alle syndene deres.

Profetkallet tvinger
     3 Går vel to i følge
          uten å ha en avtale?
          
   
 4 Brøler vel løven i skogen
          uten å ha et bytte?
          Knurrer ungløven i hulen
          uten å ha fanget noe?
          
   
 5 Faller vel fuglen til jorden
          uten at en felle er satt opp?
          Spretter snaren opp fra marken
          uten å ha fanget noe?
          
   
 6 Gjaller hornet i byen
          uten at folket skjelver?
          Skjer det en ulykke i byen
          uten at Herren har gjort det?
          
   
 7 Nei, Herren Gud gjør ikke noe
          uten å åpenbare sitt skjulte råd
          for sine tjenere profetene.
          
   
 8 Løven brøler
          – hvem blir ikke redd?
          Herren Gud taler
          – hvem blir ikke profet?

Dom over Samaria
     9 La det høres over borgene i Asjdod
          og over borgene i Egypt, og si:
          Kom sammen på fjellene rundt Samaria!
          Se den store forvirringen hos henne
          og undertrykkelsen i byen!
          
   
10 De vet ikke å gjøre det rette,
          sier Herren.
          De dynger opp vold og ran i borgene sine.
          
   
11 Derfor sier Herren Gud:
          Fienden skal omringe landet,
          rive ned festningen din,
          borgene skal plyndres.
          
   
12 Så sier Herren:
          Som gjeteren berger
          to leggbein eller en øreflipp fra løvens gap,
          slik skal israelittene berges,
          de som sitter i sofahjørner i Samaria
          og på divaner i Damaskus.
          
   
13 Hør og vær vitner mot Jakobs hus!
          sier Herren Gud, hærskarenes Gud.
          
   
14 Ja, den dagen jeg straffer Israel
          for syndene deres,
          lar jeg straffen ramme Betels altere.
          Alterhornene blir hugget av
          og faller til jorden.
          
   
15 Da knuser jeg både vinterhus og sommerhus.
          Elfenbenshus går til grunne
          og store bygninger legges i grus,
          sier Herren.
Am 3,6 viser til Jes 31,2, Jes 45,7, Klag 3,38, Mi 1,12
Note: en ulykke: Jf. Jes 45,7.
Am 3,7 viser til Åp 1,1
Am 3,8 viser til Jer 20,7
Am 3,14 viser til 2 Kong 23,15
Note: Betel: viktig religiøst og politisk sentrum lengst sør i Nordriket. >1 Kong 12,29. Alterhornene: ▶horn, alterhorn.
Am 3,15 viser til Am 6,4-11
Note: Elfenbenshus: rikmannshus, prydet med kostbart elfenben. Rester av elfenben er funnet i Samarias ruiner.
Forrige kapittelNeste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.