Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Amos

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Neste kapittel
1Ord av Amos, en sauebonde fra Tekoa, det han så om Israel i de dager da Ussia var konge i Juda og Jeroboam, sønn av Joasj, var konge i Israel, to år før jordskjelvet.
Dom over nabofolkene
     2 Han sa:
           Herren brøler fra Sion,
          fra Jerusalem runger hans røst.
          Gjeternes beitemarker skal sørge,
          Karmels topp skal tørke.
          
   
 3 Så sier Herren:
          Tre ugjerninger av Damaskus, ja, fire
          – jeg holder det ikke tilbake!
          For de tresket Gilead med jerntagger.
          
   
 4 Jeg sender ild mot Hasaels hus,
          den skal fortære Ben-Hadads borger.
          
   
 5 Jeg sprenger portbommen i Damaskus,
          utrydder ham som troner i Aven-dalen,
          og ham som bærer septer i Bet-Eden.
          Arams folk skal i eksil til Kir,
          sier Herren.
          
   
 6 Så sier Herren:
          Tre ugjerninger av Gaza, ja, fire
          – jeg holder det ikke tilbake!
          For de drev alle i eksil og overga dem til Edom.
          
   
 7 Jeg sender ild mot muren rundt Gaza,
          den skal fortære borgene hennes.
          
   
 8 Jeg utrydder ham som troner i Asjdod,
          og ham som bærer septer i Asjkalon.
          Jeg løfter hånden mot Ekron,
          og resten av filisterne skal gå til grunne,
          sier Herren Gud.
          
   
 9 Så sier Herren:
          Tre ugjerninger av Tyros, ja, fire
          – jeg holder det ikke tilbake!
          For de overga til Edom alle som de drev i eksil,
          de husket ikke på brødrepakten.
          
   
10 Jeg sender ild mot muren rundt Tyros,
          den skal fortære borgene der.
          
   
11 Så sier Herren:
          Tre ugjerninger av Edom, ja, fire
          – jeg holder det ikke tilbake!
          For de jaget brødrene sine med sverd,
          de viste ingen barmhjertighet.
          De holdt alltid fast på sin harme,
          vreden voktet de i det uendelige.
          
   
12 Jeg sender ild mot Teman,
          den skal fortære borgene i Bosra.
          
   
13 Så sier Herren:
          Tre ugjerninger av ammonittene, ja, fire
          – jeg holder det ikke tilbake!
          For de skar opp gravide i Gilead
          og utvidet grensene sine.
          
   
14 Jeg setter fyr på muren rundt Rabba,
          ild skal fortære borgene der
          under kampropene på stridens dag,
          i stormen på uværsdagen.
          
   
15 Da skal kongen deres gå i eksil
          sammen med stormennene,
          sier Herren.
Am 1,1 viser til 2 Kong 14,23ff, 2 Kong 15,1ff, Jes 1,1, Hos 1,1+, Am 7,14
Note: Tekoa: liten by ca. 17 km sør for Jerusalem. Jf. 7,14f. før jordskjelvet: Tidspunktet er ikke nærmere kjent. Jordskjelv forekom ofte i Israel, det nevnes bl.a. et under kong Ussia, Sak 14,5.
Am 1,3 viser til 2 Sam 12,31, 2 Kong 8,12, 2 Kong 13,7, Jes 17,1ff, Jer 49,23ff, Sak 9,1
Note: Tre … ja, fire: gang på gang.
Note: Aven-dalen: kanskje dalen mellom Libanon og Antilibanon. Bet-Eden: et arameerrike ved Eufrat eller i nærheten av Damaskus. Kir: land i Mesopotamia, arameernes oppr. hjemland. Jf. 2 Kong 16,9; Jes 22,6; Am 9,7.
Am 1,12 viser til Jes 63,1
Note: Teman: område i Edom, ofte brukt om hele landet. Bosra: en by i Edom.
Note: Rabba: ammonittenes hovedstad, i dag Amman.
Neste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.