Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Herren tar Israel til nåde igjen
54Juble, du barnløse som ikke fødte,
          bryt ut i jubelrop, du som ikke fikk rier!
          For hun som er forlatt, får flere barn
          enn hun som har mann, sier Herren.
          
   
 2 Lag større plass i teltet ditt,
          spenn teltdukene ut, spar ikke på dem,
          gjør snorene lange, slå pluggene fast!
          
   
 3 For til høyre og til venstre skal du bre deg ut.
          Din ætt skal drive ut folkeslag
          og bo i byer som lå øde.
          
   
 4 Vær ikke redd, du skal ikke bli til skamme.
          La deg ikke ydmyke, du skal ikke bli vanæret.
          For din ungdoms skam skal du glemme,
          din enkestands vanære skal du ikke lenger huske.
          
   
 5 For han som laget deg, er din ektemann,
           Herren over hærskarene er hans navn.
          Han som løser deg ut, er Israels Hellige,
          han som kalles hele jordens Gud.
          
   
 6 Forlatte og sorgfulle kvinne,
           Herren kaller på deg.
          Kan en forkaste sin ungdoms kvinne?
          sier din Gud.

Herrens fredspakt
     7 Et lite øyeblikk forlot jeg deg,
          men i min store barmhjertighet
          tar jeg deg tilbake.
          
   
 8 Mens harmen flommet,
          skjulte jeg ansiktet for deg et øyeblikk,
          men med evig godhet vil jeg forbarme meg over deg,
          sier Herren, som løser deg ut.
          
   
 9 For meg er dette som Noah-flommen.
          Slik jeg sverget at Noah-flommen
          aldri mer skulle komme over jorden,
          slik sverger jeg nå at jeg aldri mer
          skal bli harm på deg og true deg.
          
   
10 For om fjellene viker og haugene vakler,
          skal min godhet aldri vike fra deg,
          min fredspakt skal ikke vakle,
          sier Herren, som viser deg barmhjertighet.
          
   
11 Du hjelpeløse og forblåste
          som ikke finner trøst!
          Se, jeg legger en grunnvoll for deg av edelstener
          og bygger grunnmuren din med safirer.
          
   
12 Murtindene gjør jeg av rubiner,
          portene dine av krystaller
          og hele ringmuren av kostbare steiner.
          
   
13 Alle dine barn skal læres opp av Herren;
          stor blir freden for barna dine.
          
   
14 Ved rettferd skal du være grunnlagt,
          langt borte fra undertrykkelse.
          For du skal ikke være redd,
          og ødeleggelse skal ikke nå deg.
          
   
15 Se, om noen angriper,
          kommer det ikke fra meg.
          Den som angriper deg,
          skal falle for din hånd.
          
   
16 Se, det er jeg som har skapt smeden
          som puster til kullilden
          og lager våpen til all slags bruk.
          Det er jeg som har skapt ødeleggeren
          til å skade.
          
   
17 Hvert våpen som er smidd mot deg,
          skal mislykkes.
          Hver tunge som taler mot deg i retten,
          skal du kjenne skyldig.
          Dette er arven Herrens tjenere får,
          rettferdigheten jeg gir dem,
          sier Herren.
Jes 54,1 viser til Sef 3,14, Sak 9,9, Gal 4,27
Note: du barnløse: bilde på Jerusalem.
Jes 54,11 viser til Åp 21,19ff
Forrige kapittelNeste kapittel

26. september 2021

Dagens Bibelord

Matteus 8,5–13

Les i nettbibelen

5Då Jesus gjekk inn i Kapernaum, kom det ein offiser til han og bad om hjelp: 6«Herre», sa han, «tenesteguten min ligg lam heime og har svære plager.» 7Jesus sa: «Eg skal koma og lækja han.» ... Vis hele teksten

5Då Jesus gjekk inn i Kapernaum, kom det ein offiser til han og bad om hjelp: 6«Herre», sa han, «tenesteguten min ligg lam heime og har svære plager.» 7Jesus sa: «Eg skal koma og lækja han.» 8«Herre», svara offiseren, «eg er ikkje verdig til at du kjem inn under mitt tak. Men sei berre eit ord, så blir tenesteguten min lækt. 9For eg må sjølv lyda dei som er over meg, og eg har soldatar under meg. Seier eg til éin: ‘Gå!’ så går han, og til ein annan: ‘Kom!’ så kjem han, og til tenaren min: ‘Gjer dette!’ så gjer han det.» 10Då Jesus høyrde det, undra han seg og sa til dei som følgde han: «Sanneleg, eg seier dykk: Ikkje hos nokon i Israel har eg funne slik ei tru. 11Og det skal de vita: Mange skal koma frå aust og frå vest og sitja til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket. 12Men borna av riket skal kastast ut i mørkret utanfor, der dei græt og skjer tenner.» 13Og Jesus sa til offiseren: «Gå! Det skal skje, slik du trudde.» Og tenesteguten vart frisk i same stunda.