Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Herren er alltid den samme
46Bel kneler, og Nebo faller,
          bildene dere bar på,
          løftes opp og lastes på trette dyr og fe.
          
   
 2 De faller og kneler, alle sammen.
          De kan ikke berge lasten,
          og selv må de gå i fangenskap.
          
   
 3 Hør på meg, du Jakobs hus,
          alt som er igjen av Israels hus,
          dere som ble løftet opp helt fra fødselen,
          som ble båret helt fra mors liv:
          
   
 4 Jeg er Han, helt til dere blir gamle,
          jeg vil bære helt til håret er grått.
          Jeg har alt gjort det.
          Jeg løfter, jeg bærer og berger.
          
   
 5 Hvem vil dere sammenligne meg med,
          hvem er jeg lik?
          Hvilken lignelse vil dere bruke
          for å sammenligne oss?
          
   
 6 De øser ut gull fra pungen
          og veier opp sølv på vekt.
          De leier en gullsmed som lager en gud,
          så bøyer de seg ned og tilber den.
          
   
 7 De tar den på skulderen, bærer den med seg
          og setter den på plass.
          Der står den
          og rører seg ikke fra plassen.
          Roper en til den, svarer den ikke,
          den kan ikke frelse fra nød.
          
   
 8 Husk dette med sorg,
          ta det til dere, syndere!
          
   
 9 Husk de første ting fra gammel tid!
          For jeg er Gud, og ingen annen,
          jeg er Gud, og ingen er lik meg.
          
   
10 Fra begynnelsen forteller jeg slutten,
          på forhånd forteller jeg det som ikke har hendt.
          Jeg sier: «Min plan står fast,
          alt jeg vil, det gjør jeg.»
          
   
11 Fra øst kaller jeg en rovfugl,
          fra et land langt borte
          en mann for min plan.
          Det jeg har sagt, lar jeg skje.
          Det jeg har tenkt, det gjør jeg.
          
   
12 Hør på meg, dere motløse hjerter,
          dere som er langt fra rettferd!
          
   
13 Jeg lar min rettferd komme nær,
          den er ikke langt borte,
          min frelse kommer ikke for sent.
          Jeg gir frelse på Sion,
          til Israel gir jeg min herlighet.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.