Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Herrens tempelberg
2Ordet som Jesaja, sønn av Amos, så om Juda og Jerusalem:
          
   
 2 I de siste dager skal det skje
          at Herrens tempelberg skal stå urokkelig
          som det høyeste av fjellene
          og rage over høydene.
          Dit skal alle folkeslag strømme.
          
   
 3 Mange folk skal dra av sted og si:
          «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell,
          til Jakobs Guds hus,
          så han kan lære oss sine veier
          og vi kan ferdes på hans stier.
          For lov skal gå ut fra Sion,
           Herrens ord fra Jerusalem.»
          
   
 4 Han skal dømme mellom folkeslag
          og skifte rett for mange folk.
          De skal smi sverdene om til plogskjær
          og spydene til vingårdskniver.
          Folk skal ikke løfte sverd mot folk,
          ikke lenger læres opp til krig.
          
   
 5 Kom, Jakobs hus,
          la oss vandre i Herrens lys!

Herrens dag
     6 Du har forkastet folket ditt, Jakobs hus.
          For der er det fullt av spådommer
          og av tegntydere, som hos filisterne,
          overalt er det fremmede.
          
   
 7 Landet er fullt av sølv og gull,
          overalt er det skattkamre.
          Landet er fullt av hester,
          overalt er det vogner.
          
   
 8 Landet er fullt av avguder,
          folk tilber noe de selv har laget
          med sine egne hender og fingre.
          
   
 9 Mennesket er bøyd,
          hver mann er fornedret.
          Tilgi dem ikke!
          
   
10 Gå inn i fjellet, gjem deg i jorden
          for redselen Herren vekker,
          for hans storhet og velde!
          
   
11 Den stolte må slå øynene ned,
          menns hovmod skal bøyes.
           Herren alene er opphøyd den dagen.
          
   
12 For det kommer en dag fra Herren over hærskarene
          da alt som er hovmodig og høyt,
          alt som kneiser,
          skal fornedres,
          
   
13 alle sedertrær på Libanon,
          så høye og kneisende de er,
          alle eiker i Basan,
          
   
14 alle høye fjell,
          alle kneisende høyder,
          
   
15 alle opphøyde tårn,
          alle festningsmurer,
          
   
16 alle Tarsis-skip
          og alle herlige skuter.
          
   
17 Menneskets stolthet skal bøyes
          og menns hovmod fornedres.
           Herren alene er opphøyd den dagen.
          
   
18 Med avgudene er det slutt for alltid.
          
   
19 Da skal folk gjemme seg i fjellgrotter og jordhuler
          for redselen Herren vekker,
          for hans storhet og velde
          når han reiser seg
          for å slå jorden med skrekk.
          
   
20 Den dagen skal menneskene kaste fra seg
          til moldvarp og flaggermus
          avgudene av sølv og gull
          som de har laget seg og tilber.
          
   
21 De skal gjemme seg i fjellhuler og bergkløfter
          for redselen Herren vekker,
          for hans storhet og velde
          når han reiser seg
          for å slå jorden med skrekk.
          
   
22 Hold opp med å stole på mennesket,
          som bare har pust i nesen.
          Hva er vel mennesket å regne for?
Forrige kapittelNeste kapittel

20. januar 2022

Dagens bibelord

Salmane 146,1–10

Les i nettbibelen

1Halleluja! Lovsyng Herren, mi sjel! 2Eg vil lovsyngja Herren heile mitt liv, syngja og spela for min Gud så lenge eg er til. 3Stol ikkje på fyrstar, menneske som ikkje kan hjelpa. 4Dei andar ut og blir til jord att, den dagen fell planane i grus. ... Vis hele teksten

1Halleluja! Lovsyng Herren, mi sjel! 2Eg vil lovsyngja Herren heile mitt liv, syngja og spela for min Gud så lenge eg er til. 3Stol ikkje på fyrstar, menneske som ikkje kan hjelpa. 4Dei andar ut og blir til jord att, den dagen fell planane i grus. 5Sæl er den som har Jakobs Gud til hjelpar og set si von til Herren sin Gud. 6Han skapte himmel og jord, havet og alt som er i dei, han er trufast til evig tid. 7Han hjelper dei undertrykte til deira rett, han gjev mat til dei som svelt. Herren set dei bundne fri. 8Herren gjev dei blinde syn. Herren reiser dei nedbøygde opp. Herren elskar dei rettferdige. 9Herren vernar innflyttarar. Han held enkjer og farlause oppe, men gjer vegen kroket for dei som gjer urett. 10Herren er konge til evig tid, din Gud, Sion, frå slekt til slekt. Halleluja!