Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Kusj
18Ve det landet der vinger svirrer,
          bortenfor elvene i Kusj,
          
   
 2 landet som sender budbærere over havet
          i sivbåter på vannet.
          Dra, dere raske sendebud,
          til det høyvokste og glinsende folket,
          et folk som fryktes vidt omkring,
          et folk i rekke på rekke som tramper andre ned,
          i et land gjennomskåret av elver.
          
   
 3 Alle dere som bor i verden,
          dere som holder til på jorden,
          se opp når de løfter banneret på fjell,
          og lytt når de blåser i horn!
          
   
 4 For så sier Herren til meg:
          Fra min bolig vil jeg se på og holde meg i ro
          lik heten som dirrer i lyset,
          lik tåkedis i heten om høsten.
          
   
 5 For før høsten,
          når blomstringen er slutt
          og blomstene blir til kart,
          skjærer han skuddene av med kniv,
          fjerner vinranker, kaster dem fra seg.
          
   
 6 Alt skal bli overlatt
          til rovfugl i fjellet og villdyr på marken.
          Rovfugl er over dem om sommeren,
          alle villdyr om vinteren.
          
   
 7 På den tid
          skal de komme med gaver til Herren over hærskarene
          fra det høyvokste og glinsende folket,
          et folk som fryktes vidt omkring,
          et folk i rekke på rekke som tramper andre ned,
          i et land gjennomskåret av elver,
          til stedet der navnet til Herren over hærskarene bor,
          til Sion-fjellet.
Note: Kusj: stormakt sør for Egypt som styrte over Egypt ca. 760–656 f.Kr. Jf. 1 Mos 2,13; Jes 11,11; 20,3ff; Jer 13,23; 38,7ff.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. oktober 2021

Dagens Bibelord

Salmane 119,105–109

Les i nettbibelen

105נ Ditt ord er ei lykt for min fot og eit lys for min stig. 106Eg har svore, og det står eg ved, at eg vil halda dine rettferdige lover. 107Eg er djupt nedbøygd. Herre, gjev meg liv slik du har sagt! 108Herre, ta imot gåva frå min munn og lær meg dine lover! ... Vis hele teksten

105נ Ditt ord er ei lykt for min fot og eit lys for min stig. 106Eg har svore, og det står eg ved, at eg vil halda dine rettferdige lover. 107Eg er djupt nedbøygd. Herre, gjev meg liv slik du har sagt! 108Herre, ta imot gåva frå min munn og lær meg dine lover! 109Eg går alltid med livet i hendene, men gløymer ikkje di lov.