Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Jerusalem
22Budskap om Syne-dalen.
        
          Hva er det med deg?
          Hvorfor går alle opp på takene?
          
   
 2 Du som er full av høye rop,
          du larmende by,
          du jublende by!
          Dine drepte er ikke drept med sverd,
          de er ikke døde i krig.
          
   
 3 Dine høvdinger flyktet, alle som en.
          Uten at buen ble brukt, ble de fanget.
          Alle de fant, ble fanget,
          enda de rømte langt av sted.
          
   
 4 Derfor sier jeg:
          «Se ikke på meg
          når jeg gråter bittert!
          Press ikke på meg trøst
          når mitt folks datter er ødelagt.»
          
   
 5 En dag med redsel, nedtråkking og forvirring
          fra Herren, hærskarenes Gud, i Syne-dalen:
          Murer ble brutt ned,
          og skrik steg mot fjellet.
          
   
 6 Elam løftet pilkoggeret
          i tog av vogner, folk og hester,
          og Kir tok dekket av skjoldene.
          
   
 7 De fineste dalene dine
          ble fulle av vogner og hester,
          de stilte seg opp ved porten.
          
   
 8 Da tok han bort Judas vern.
          Den dagen så du etter våpnene i Skoghuset.
          
   
 9 Dere så til de mange revnene i Davidsbyen,
          dere samlet vannet i Nedredammen,
          
   
10 dere talte husene i Jerusalem,
          dere rev hus for å styrke muren,
          
   
11 dere laget en dam mellom de to murene
          for vannet fra Gamledammen.
          Men dere så ikke etter ham
          som gjorde dette,
          dere så ikke mot ham
          som planla det for lenge siden.
          
   
12 Herren, hærskarenes Gud,
          kalte dere den dagen
          til å gråte og klage,
          til å rake dere snaue
          og kle dere i sekkestrie.
          
   
13 Men se, det er jubel og glede!
          Dere slår i hjel okser og slakter sauer,
          spiser kjøtt og drikker vin.
          «Spis og drikk, for i morgen dør vi!»
          
   
14 Men Herren over hærskarene
          har åpenbart for mine ører:
          «Sannelig, denne skylden
          blir ikke sonet så lenge dere lever!»
          sier Herren, hærskarenes Gud.

Sjebna og Eljakim
15 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Gå inn til denne forvalteren Sjebna, han som styrer kongens hus!
          
   
16 Hva har du her, og hvem har du der,
          siden du hugger deg ut en grav?
          Han hugger seg en grav på et høyt sted,
          huler ut for seg en bolig i berget.
          
   
17 Se, Herren skal slenge deg bort,
          ja, slenge deg bort, mann!
          Han skal rulle deg sammen,
          
   
18 nøste deg til et nøste,
          kaste deg som en ball
          til et vidstrakt land.
          Der skal du dø,
          og der skal dine stasvogner ende,
          du skamplett på din herres hus!
          
   
19 Jeg vil drive deg bort fra din stilling
          og rive deg ned fra din plass.
          
   
20 Og den dagen vil jeg kalle på
          min tjener Eljakim, Hilkias sønn.
          
   
21 Jeg vil kle ham i din drakt,
          spenne ditt belte om ham
          og legge din makt i hans hender.
          Han skal være en far
          for Jerusalems innbyggere
          og Judas hus.
          
   
22 Jeg legger nøkkelen til Davids hus
          på hans skulder.
          Når han åpner, skal ingen lukke,
          og når han lukker, skal ingen åpne.
          
   
23 Jeg slår ham inn som en knagg
          på et sikkert sted.
          Han skal bli et æresete for sin fars hus.
          
   
24 På ham skal de henge
          hele tyngden av hans fars hus,
          både spirer og blad,
          alle små kar, fra skåler til krukker.
          
   
25 Den dagen,
          sier Herren over hærskarene,
          skal den løsne, knaggen
          som var slått inn på et sikkert sted.
          Den skal rives ut og falle ned,
          og det som hang på den, skal knuses.
          For Herren har talt.
Note: Syne-dalen: Det er ingen kjent dal ved Jerusalem med dette navnet. Meningen er kanskje at profeten i syn har sett stedet hvor dommen skal fullbyrdes.
Note: Kir: >2 Kong 16,9.
Note: Skoghuset: Libanon-skoghuset. >1 Kong 7,2.
Note: Nedredammen: >7,3.
Jes 22,11 viser til 2 Kong 19,25, Jes 5,12, Jes 37,26
Note: en dam mellom de to murene: Siloa-dammen. >2 Kong 20,20. Gamledammen: trolig et annet navn på Øvredammen. Jf. 7,3.
Jes 22,12 viser til Mi 1,16
Note: sekkestrie: >15,3.
Note: både spirer … krukker: hele Eljakims ætt.
Forrige kapittelNeste kapittel

25. september 2021

Dagens Bibelord

Hebreerne 2,10–18

Les i nettbibelen

10Gud ville føre mange barn til herlighet. For ham og ved ham er alle ting. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser. ... Vis hele teksten

10Gud ville føre mange barn til herlighet. For ham og ved ham er alle ting. Da måtte han la frelsens opphavsmann nå fullendelsen gjennom lidelser. 11Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem søsken. 12Han sier: Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre, midt i forsamlingen vil jeg lovprise deg. 13Og igjen: Jeg vil sette min lit til ham.Og enda et sted: Se, jeg og barna som Gud har gitt meg. 14Siden barna er av kjøtt og blod, måtte også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen, 15og befri dem som av frykt for døden var i slaveri gjennom hele livet. 16Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar seg av Abrahams ætt. 17Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets synder. 18Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.