Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Jerusalem
22Budskap om Syne-dalen.
        
          Hva er det med deg?
          Hvorfor går alle opp på takene?
          
   
 2 Du som er full av høye rop,
          du larmende by,
          du jublende by!
          Dine drepte er ikke drept med sverd,
          de er ikke døde i krig.
          
   
 3 Dine høvdinger flyktet, alle som en.
          Uten at buen ble brukt, ble de fanget.
          Alle de fant, ble fanget,
          enda de rømte langt av sted.
          
   
 4 Derfor sier jeg:
          «Se ikke på meg
          når jeg gråter bittert!
          Press ikke på meg trøst
          når mitt folks datter er ødelagt.»
          
   
 5 En dag med redsel, nedtråkking og forvirring
          fra Herren, hærskarenes Gud, i Syne-dalen:
          Murer ble brutt ned,
          og skrik steg mot fjellet.
          
   
 6 Elam løftet pilkoggeret
          i tog av vogner, folk og hester,
          og Kir tok dekket av skjoldene.
          
   
 7 De fineste dalene dine
          ble fulle av vogner og hester,
          de stilte seg opp ved porten.
          
   
 8 Da tok han bort Judas vern.
          Den dagen så du etter våpnene i Skoghuset.
          
   
 9 Dere så til de mange revnene i Davidsbyen,
          dere samlet vannet i Nedredammen,
          
   
10 dere talte husene i Jerusalem,
          dere rev hus for å styrke muren,
          
   
11 dere laget en dam mellom de to murene
          for vannet fra Gamledammen.
          Men dere så ikke etter ham
          som gjorde dette,
          dere så ikke mot ham
          som planla det for lenge siden.
          
   
12 Herren, hærskarenes Gud,
          kalte dere den dagen
          til å gråte og klage,
          til å rake dere snaue
          og kle dere i sekkestrie.
          
   
13 Men se, det er jubel og glede!
          Dere slår i hjel okser og slakter sauer,
          spiser kjøtt og drikker vin.
          «Spis og drikk, for i morgen dør vi!»
          
   
14 Men Herren over hærskarene
          har åpenbart for mine ører:
          «Sannelig, denne skylden
          blir ikke sonet så lenge dere lever!»
          sier Herren, hærskarenes Gud.

Sjebna og Eljakim
15 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Gå inn til denne forvalteren Sjebna, han som styrer kongens hus!
          
   
16 Hva har du her, og hvem har du der,
          siden du hugger deg ut en grav?
          Han hugger seg en grav på et høyt sted,
          huler ut for seg en bolig i berget.
          
   
17 Se, Herren skal slenge deg bort,
          ja, slenge deg bort, mann!
          Han skal rulle deg sammen,
          
   
18 nøste deg til et nøste,
          kaste deg som en ball
          til et vidstrakt land.
          Der skal du dø,
          og der skal dine stasvogner ende,
          du skamplett på din herres hus!
          
   
19 Jeg vil drive deg bort fra din stilling
          og rive deg ned fra din plass.
          
   
20 Og den dagen vil jeg kalle på
          min tjener Eljakim, Hilkias sønn.
          
   
21 Jeg vil kle ham i din drakt,
          spenne ditt belte om ham
          og legge din makt i hans hender.
          Han skal være en far
          for Jerusalems innbyggere
          og Judas hus.
          
   
22 Jeg legger nøkkelen til Davids hus
          på hans skulder.
          Når han åpner, skal ingen lukke,
          og når han lukker, skal ingen åpne.
          
   
23 Jeg slår ham inn som en knagg
          på et sikkert sted.
          Han skal bli et æresete for sin fars hus.
          
   
24 På ham skal de henge
          hele tyngden av hans fars hus,
          både spirer og blad,
          alle små kar, fra skåler til krukker.
          
   
25 Den dagen,
          sier Herren over hærskarene,
          skal den løsne, knaggen
          som var slått inn på et sikkert sted.
          Den skal rives ut og falle ned,
          og det som hang på den, skal knuses.
          For Herren har talt.
Forrige kapittelNeste kapittel

20. januar 2022

Dagens bibelord

Salmane 146,1–10

Les i nettbibelen

1Halleluja! Lovsyng Herren, mi sjel! 2Eg vil lovsyngja Herren heile mitt liv, syngja og spela for min Gud så lenge eg er til. 3Stol ikkje på fyrstar, menneske som ikkje kan hjelpa. 4Dei andar ut og blir til jord att, den dagen fell planane i grus. ... Vis hele teksten

1Halleluja! Lovsyng Herren, mi sjel! 2Eg vil lovsyngja Herren heile mitt liv, syngja og spela for min Gud så lenge eg er til. 3Stol ikkje på fyrstar, menneske som ikkje kan hjelpa. 4Dei andar ut og blir til jord att, den dagen fell planane i grus. 5Sæl er den som har Jakobs Gud til hjelpar og set si von til Herren sin Gud. 6Han skapte himmel og jord, havet og alt som er i dei, han er trufast til evig tid. 7Han hjelper dei undertrykte til deira rett, han gjev mat til dei som svelt. Herren set dei bundne fri. 8Herren gjev dei blinde syn. Herren reiser dei nedbøygde opp. Herren elskar dei rettferdige. 9Herren vernar innflyttarar. Han held enkjer og farlause oppe, men gjer vegen kroket for dei som gjer urett. 10Herren er konge til evig tid, din Gud, Sion, frå slekt til slekt. Halleluja!