Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Job

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Forrige kapittelNeste kapittel

Hør på meg
33Men hør på det jeg sier, Job,
          lytt til ordene mine.
          
   
 2 Se, jeg åpner gapet,
          tungen taler i munnen.
          
   
 3 Jeg taler av et oppriktig hjerte.
          Leppene snakker klart om det jeg vet.
          
   
 4 Ånden fra Gud har laget meg,
          Den veldiges pust gir meg liv.
          
   
 5 Svar meg om du kan!
          Tre fram og gjør rede for deg!
          
   
 6 Se, for Gud er vi like,
          også jeg er formet av leire.
          
   
 7 Redsel for meg skal ikke skremme deg,
          hånden min skal ikke tynge deg.
          
   
 8 Du sa så jeg hørte det
          – klart sto ordene for meg:
          
   
 9 «Jeg er ren og uten synd,
          plettfri er jeg, fri for skyld.
          
   
10 Men Gud har klagemål mot meg
          og holder meg for sin fiende.
          
   
11 Han setter mine føtter i blokken
          og vokter på alle mine stier.»
          
   
12 Jeg svarer: «Der har du ikke rett!
          For Gud er større enn mennesker.»
          
   
13 Hvorfor anklager du ham
          for ikke å svare på menneskers ord?
          
   
14 Gud taler én gang, så én gang til,
          men folk merker det ikke.
          
   
15 I en drøm, et syn om natten,
          når folk er falt i dyp søvn
          eller slumrer i sin seng,
          
   
16 åpner han deres ører
          og forsegler dem med formaning,
          
   
17 så mennesker skal slutte med det de gjør,
          og mannens hovmod bli borte.
          
   
18 Gud vil redde ham fra å gå i graven,
          berge hans liv fra sverdet.
          
   
19 Mannen tuktes med smerter på sitt leie,
          med en stadig kamp i knoklene.
          
   
20 Mat byr ham imot,
          han orker ikke lekre retter.
          
   
21 Kjøttet tæres bort så en ikke ser det.
          Knoklene, som en før ikke så, ligger bare.
          
   
22 Hans liv går mot graven,
          han nærmer seg dem som dreper.
          
   
23 Er det da en engel hos ham,
          en talsmann blant tusen,
          som kan fortelle mennesket hva som er rett,
          
   
24 så er han nådig og sier:
          «Fri ham fra å gå i graven!
          Jeg har fått løsepenger.»
          
   
25 Så blir kroppen sterkere enn da han var ung,
          han får ungdommens dager tilbake.
          
   
26 Han ber til Gud, som gleder seg over ham,
          med fryd ser han Guds ansikt,
          han som lar mennesket få igjen sin rettferd.
          
   
27 Han ser på mennesker og sier:
          «Jeg syndet, jeg krenket retten,
          men han gjengjeldte det ikke.
          
   
28 Han fridde meg fra å gå i graven.
          Jeg lever og ser lyset.»
          
   
29 Se, alt dette gjør Gud for mennesket,
          både to og tre ganger.
          
   
30 Han fører det opp av graven
          til strålende lys hos de levende.
          
   
31 Hør etter, Job, og lytt til meg!
          Vær stille, så jeg kan få tale!
          
   
32 Har du noe å si, så svar meg!
          Tal, jeg gir deg gjerne rett.
          
   
33 Men har du ingen svar, så lytt!
          Vær stille, så skal jeg lære deg visdom.
Forrige kapittelNeste kapittel

06. mai 2021

Dagens Bibelord

1. Kongebok 3,5–14

Les i nettbibelen

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» ... Vis hele teksten

5I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten. Gud sa: «Be om hva du vil. Jeg skal gi deg det!» 6Salomo svarte: «Du har vist stor godhet mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt ansikt i troskap og rettferd og hadde et hjerte som var oppriktig mot deg. Du har holdt fast ved din store godhet ved å gi ham en sønn som i dag sitter på hans trone. 7Nå har du, Herre, min Gud, gjort din tjener til konge etter min far David, enda jeg bare er en ung og uerfaren mann. 8Her står din tjener midt iblant ditt folk som du har utvalgt, et folk så stort at det ikke kan telles, og så tallrikt at det ikke kan regnes. 9Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» 10At Salomo svarte dette, var godt i Herrens øyne. 11Og Gud sa til ham: «Siden du ba om dette og ikke om et langt liv eller rikdom eller død over dine fiender, men om evne til å høre hva som er rett, 12så vil jeg gjøre det du har bedt om. Nå gir jeg deg et hjerte som er så klokt og forstandig at din like aldri før har vært og heller ikke skal komme etter deg. 13Selv det som du ikke ba om, vil jeg gi deg: både rikdom og ære. Så lenge du lever, skal det ikke finnes din like blant kongene. 14Og hvis du vandrer på mine veier og holder mine lover og bud, slik som din far David gjorde, vil jeg gi deg et langt liv.»