Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
136Pris Herren, for han er god, evig varer hans miskunn. 2 Pris ham som er Gud over alle guder, evig varer hans miskunn. 3 Pris ham som er Herre over alle herrer, evig varer hans miskunn. 4 Han alene gjør store under, evig varer hans miskunn. 5 Han skapte himmelen med forstand, evig varer hans miskunn. 6 Han bredte jorden ut over vannet, evig varer hans miskunn. 7 Han skapte de store lysene, evig varer hans miskunn, 8 solen til å herske over dagen, evig varer hans miskunn, 9 månen og stjernene til å herske over natten, evig varer hans miskunn. 10 Han slo de førstefødte i Egypt, evig varer hans miskunn, 11 og førte Israel ut derfra, evig varer hans miskunn, 12 med sterk hånd og utstrakt arm, evig varer hans miskunn. 13 Han kløvde Sivsjøen i to, evig varer hans miskunn, 14 førte Israel tvers igjennom, evig varer hans miskunn, 15 og styrtet farao og hans hær ut i Sivsjøen, evig varer hans miskunn. 16 Han førte sitt folk i ørkenen, evig varer hans miskunn. 17 Han slo store konger, evig varer hans miskunn, 18 drepte veldige konger, evig varer hans miskunn, 19 amorittenes konge Sihon, evig varer hans miskunn, 20 kong Og i Basan, evig varer hans miskunn, 21 og ga deres land til eiendom, evig varer hans miskunn, 22 til eiendom for Israel, sin tjener, evig varer hans miskunn. 23 Han tenkte på oss da vi var fornedret, evig varer hans miskunn, 24 og rev oss ut av våre fienders vold, evig varer hans miskunn. 25 Han gir mat til alt som lever, evig varer hans miskunn. 26 Pris Gud i himmelen, evig varer hans miskunn. Sal 136,2 viser til 5 Mos 10,17 Sal 136,7 viser til 1 Mos 1,14ff Sal 136,10 viser til Sal 135,8+ Sal 136,11 viser til 5 Mos 5,15 Sal 136,13 viser til 2 Mos 14,21f Sal 136,17 viser til Sal 135,10ff+ Sal 136,23 viser til 2 Mos 2,24, 2 Mos 3,7f Sal 136,25 viser til Sal 104,27f+ |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.