Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
88En sang. En salme av Korah-sangerne. Til korlederen. Etter «Mahalat leannot». En læresalme av esrahitten Heman.
          
   
 2 Herre, du Gud som frelser meg,
          jeg roper til deg dag og natt.
          
   
 3 La min bønn nå fram til deg,
          vend øret til mitt rop!
          
   
 4 Mitt liv er fylt av ulykker,
          jeg står ved dødsrikets rand.
          
   
 5 Jeg regnes blant dem som har gått i graven,
          jeg er som en mann uten kraft.
          
   
 6 Jeg er forlatt blant de døde,
          lik falne som ligger i graven.
          Du husker dem ikke lenger,
          de er støtt bort fra din hånd.
          
   
 7 Du har lagt meg i hulen der nede,
          i det mørke dypet.
          
   
 8 Din harme hviler tungt på meg,
          du lar dine brenninger slå over meg.
          
   
 9 Du har drevet vennene mine bort
          og fylt dem med avsky for meg.
          Jeg er stengt inne, jeg kommer ikke ut,
          
   
10 øyet svekkes i min nød.
        
           Herre, jeg roper til deg hver dag,
          jeg rekker hendene ut mot deg.
          
   
11 Gjør du under for de døde,
          står dødninger opp og priser deg?
          
   
12 Forteller de om din miskunn i graven,
          om din trofasthet i avgrunnen?
          
   
13 Blir dine under kjent i mørket,
          din rettferd i glemselens land?
          
   
14 Jeg roper til deg, Herre,
          hver morgen kommer min bønn fram for deg.
          
   
15 Hvorfor støter du meg bort, Herre,
          hvorfor skjuler du ansiktet for meg?
          
   
16 Fra ungdommen av har jeg vært hjelpeløs, ja, døden nær.
          Du fyller meg med redsel, jeg er rådvill.
          
   
17 Din harme slår over meg,
          dine redsler gjør ende på meg.
          
   
18 De er omkring meg som vann hele dagen,
          alle sammen omringer meg.
          
   
19 Du har drevet venner og frender bort fra meg,
          mine kjenninger er borte i mørket.
Note : Mahalat leannot: kanskje navn på en melodi. Heman: sønn til Serah, en vismann. Jf. 1 Kong 4,31; 1 Krøn 2,6.
Sal 88,2 viser til Sal 22,3+
Sal 88,7 viser til Sal 18,5f+
Sal 88,8 viser til Sal 42,8+
Sal 88,9 viser til Sal 38,12+
Sal 88,10 viser til Sal 6,8+
Sal 88,11 viser til Sal 6,6+
Sal 88,15 viser til Sal 13,2+
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.