Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
52Til korlederen. En læresalme. Av David,  2 da edomitten Doeg kom og fortalte Saul at David hadde tatt inn i Ahimeleks hus.
          
   
 3 Du mektige, hvorfor skryter du av det onde?
          Guds godhet varer dagen lang.
          
   
 4 Du legger planer som er til skade.
          Tungen er lik en skarp kniv.
          Den farer med svik.
          
   
 5 Du elsker det onde mer enn det gode,
          løgn mer enn sanne ord.
          
   
 6 Du elsker hvert ord som gjør skade,
          du svikefulle tunge.
          
   
 7 Derfor skal Gud slå deg ned for alltid,
          ta deg og rive deg ut av ditt telt.
          Han skal rykke deg opp med rot,
          bort fra de levendes land.
          
   
 8 De rettferdige skal se det og frykte,
          de skal le av ham:
          
   
 9 «Se på ham. Han gjorde ikke Gud til sitt vern,
          men satte sin lit til sin store rikdom
          og brukte sin styrke til å skade.»
          
   
10 Men jeg er som et oliventre,
          grønt og frodig i Guds hus.
          Jeg setter min lit til Guds godhet, til evig tid.
          
   
11 Jeg vil alltid prise deg fordi du grep inn.
          Med dine trofaste setter jeg mitt håp til ditt navn,
          for det er godt.
Note : de levendes land: >27,13.
Sal 52,9 viser til Sal 49,7+
Sal 52,10 viser til Sal 1,3+
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.