Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
FJERDE BOK (Salme 90–106) 90 En bønn av gudsmannen Moses. Herre, du har vært en bolig for oss i slekt etter slekt. 2 Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til, fra evighet til evighet er du, Gud. 3 Du lar mennesket bli til støv igjen og sier: «Menneskebarn, vend tilbake!» 4 For tusen år er i dine øyne som dagen i går da den fór forbi, eller som en nattevakt. 5 Du skyller dem vekk som en søvn om morgenen. De er lik gress som svinner bort. 6 Det blomstrer om morgenen, så svinner det bort. Om kvelden visner det og tørker inn. 7 Vi går til grunne ved din vrede, redsel griper oss ved din harme. 8 Du setter våre synder foran deg, det vi skjuler, stiller du i lyset fra ditt ansikt. 9 Alle våre dager farer forbi, ved din harme går vi til grunne, våre år er som et sukk. 10 Vår levetid er sytti år, åtti når det er styrke til det. De beste årene er fulle av strev og urett. De går fort, og vi flyr av sted. 11 Hvem kjenner styrken i din vrede? Din harme gir grunn til å frykte deg. 12 Lær oss å telle våre dager så vi kan få visdom i hjertet! 13 Vend tilbake, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere! 14 Mett oss med din godhet om morgenen så vi kan juble og glede oss alle våre dager. 15 Gled oss like lenge som du har kuet oss, like mange år som vi har lidd vondt. 16 La din gjerning bli synlig for dine tjenere, din herlighet for deres barn! 17 Måtte Herren vår Gud være vennlig mot oss! La våre henders verk lykkes for oss, ja, våre henders verk, la det lykkes! Sal 90,1 viser til 5 Mos 33,27, Sal 91,9 Note : Fjerde bok: Salmenes bok er i =masoretteksten inndelt i fem hoveddeler. Hver del avsluttes med en velsignelse, jf. Sal 41,14; 72,18f; 89,53; 106,48; 146–150. Sal 90,2 viser til Ordsp 8,25, Jes 43,13 Sal 90,3 viser til 1 Mos 3,19, Fork 3,20, Fork 12,7 |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.