Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Salmenes bok
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150| Forrige kapittel | Neste kapittel |
| 132En sang ved festreisene. Herre, husk David og alt han holdt ut! 2 Han sverget til Herren, ga Jakobs Mektige et løfte: 3 «Jeg vil ikke gå inn i mitt hus, ikke legge meg i sengen, 4 ikke unne meg blund på øynene og ikke la øyelokkene hvile 5 før jeg har funnet et sted for Herren, en bolig for Jakobs Mektige.» 6 Vi hørte om paktkisten i Efrata, vi fant den på markene ved Jaar. 7 La oss gå inn i hans bolig, kaste oss ned for hans fotskammel! 8 Reis deg, Herre, og kom til ditt hvilested, du og paktkisten, som er din styrke. 9 Dine prester skal kle seg i rettferd, dine trofaste skal rope av fryd. 10 For David, din tjeners skyld, vis ikke fra deg den du har salvet! 11 Herren har sverget til David et pålitelig ord han ikke går fra: «Din livsfrukt vil jeg sette på din trone. 12 Hvis dine sønner holder min pakt og loven jeg vil lære dem, så skal også sønnene deres alltid sitte på din trone.» 13 For Herren har utvalgt Sion, henne vil han ha til bolig: 14 «Dette skal alltid være mitt hvilested, her vil jeg bo, for henne vil jeg ha. 15 Maten hennes vil jeg velsigne, de fattige metter jeg med brød, 16 prestene hennes kler jeg i frelse, de trofaste skal rope av fryd. 17 Der lar jeg et horn vokse fram for David, jeg gjør i stand en lampe for den jeg har salvet. 18 Fienden vil jeg kle i skam, men på ham skal kronen stråle.» Sal 132,6 viser til 1 Sam 6,21, 1 Sam 7,1f, 2 Sam 6,3ff Note : Efrata: navn på Betlehem. Jf. 1 Sam 17,12; Mi 5,1. Jaar: poetisk navn på Kirjat-Jearim. Sal 132,7 viser til 1 Krøn 28,2, Sal 99,5 Sal 132,8 viser til 2 Krøn 6,41f, Sal 3,8+ Sal 132,11 viser til Sal 18,51+ Sal 132,17 viser til Sal 18,29+ Note : horn: >75,5. lampe: bilde på den hjelp kongen får fra Gud. |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten
4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.