Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
34Av David, da han lot som han var gal hos Abimelek, så han ble jaget bort og gikk sin vei.
          
   
 2 א Jeg vil velsigne Herren til alle tider,
          alltid lovsynge ham med min munn.
          
   
 3 ב Jeg er stolt over Herren,
          la de hjelpeløse høre det og være glade.
          
   
 4 ג Pris Herren sammen med meg,
          la oss ære hans navn!
          
   
 5 ד Jeg søkte Herren, og han svarte meg,
          fra alt som skremte, berget han meg.
          
   
 6 ה Vend blikket mot ham og strål av glede,
          så skal dere aldri rødme av skam!
          
   
 7 ז Den hjelpeløse ropte, og Herren hørte,
          han frelste ham fra alle trengsler.
          
   
 8 ח Herrens engel slår leir
          rundt dem som frykter ham.
          Han frir dem ut.
          
   
 9 ט Smak og se at Herren er god!
          Salig er den som søker tilflukt hos ham.
          
   
10 י Frykt Herren, dere hans hellige!
          De som frykter ham, lider ingen nød.
          
   
11 כ Unge løver lider nød og sulter;
          men de som søker Herren,
          mangler aldri det som godt er.
          
   
12 ל Kom hit, barn, hør på meg!
          Jeg vil lære dere frykt for Herren.
          
   
13 מ Er du en som har glede av livet,
          som elsker å se gode dager?
          
   
14 נ Hold da tungen borte fra det som er ondt,
          og leppene borte fra svikefull tale!
          
   
15 ס Vend deg bort fra det onde og gjør det gode.
          Søk fred og jag etter den!
          
   
16 ע Herrens øyne følger de rettferdige,
          hans øre lytter til deres rop.
          
   
17 פ Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør det onde,
          han skal utrydde minnet om dem fra jorden.
          
   
18 צ De rettferdige roper, og Herren hører,
          han berger dem ut av alle trengsler.
          
   
19 ק Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte,
          han frelser dem som har en knust ånd.
          
   
20 ר Mange ulykker rammer den rettferdige,
          men Herren frir ham ut av dem alle.
          
   
21 ש Han bevarer hvert bein i hans kropp,
          ikke ett av dem skal brytes.
          
   
22 ת Ulykke dreper den lovløse,
          de som hater den rettferdige, blir straffet.
          
   
23 Men Herren berger sine tjeneres liv,
          ingen som søker tilflukt hos ham, blir straffet.
Note : Abimelek: Det siktes til Akisj, kongen i Gat. Jf. 1 Sam 21,10–15.
Sal 34,2 viser til Sal 104,33, Sal 146,2
Note : Sal 34 er en alfabetsalme. >25,1.
Sal 34,9 viser til Sal 2,12+
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.