Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
33Rop av fryd for Herren,
          dere rettferdige!
          Det er rett at de oppriktige
          synger lovsang.
          
   
 2 Pris Herren til lyre,
          spill for ham på tistrenget harpe!
          
   
 3 Syng en ny sang for ham,
          spill vakkert og rop med jubel!
          
   
 4 For Herrens ord er sant,
          alt han gjør, kan en stole på.
          
   
 5 Han elsker rettferdighet og rett,
          jorden er full av Herrens godhet.
          
   
 6 Ved Herrens ord ble himmelen skapt,
          hele himmelens hær ved pusten fra hans munn.
          
   
 7 Han samlet havets vann som i et kar,
          la havets dyp i forråd.
          
   
 8 Hele verden må frykte Herren,
          alle som bor på jorden, må skjelve for ham.
          
   
 9 Han talte, og det skjedde,
          han befalte, og det sto der.
          
   
10 Herren forstyrrer folkenes råd,
          bryter planene folkeslag tenker ut.
          
   
11 Herrens råd står fast for alltid,
          hans hjertes planer fra slekt til slekt.
          
   
12 Salig er det folk som har Herren til Gud,
          det folk han har valgt til sin eiendom!
          
   
13 Herren skuer ned fra himmelen,
          han ser alle mennesker.
          
   
14 Fra sin bolig ser han ned
          på alle som bor på jorden.
          
   
15 Han har formet deres hjerte,
          alle deres gjerninger kjenner han.
          
   
16 Kongen blir ikke reddet av stor styrke,
          krigeren berges ikke av sin store kraft.
          
   
17 Hesten gir falske håp om redning,
          med sin store styrke berger den ingen.
          
   
18 Men Herrens øye hviler på dem
          som frykter ham og venter på hans miskunn,
          
   
19 så han kan fri dem fra døden
          og holde dem i live gjennom hungersnød.
          
   
20 Vår sjel venter på Herren;
          han er vår hjelp og vårt skjold.
          
   
21 Vårt hjerte gleder seg i ham,
          vi setter vår lit til hans hellige navn.
          
   
22 La din miskunn være over oss, Herre!
          Det er deg vi venter på.
Sal 33,1 viser til Sal 30,5+
Sal 33,2 viser til Sal 71,22, Sal 81,3f, Sal 98,5f, Sal 144,9, Sal 147,7, Sal 149,3, Sal 150,3ff
Note : lyre: hebr. kinnår, et gitar- eller harpelignende strengeinstrument.
Sal 33,6 viser til 1 Mos 1,6f, 1 Mos 2,1
Note : hele himmelens hær: stjernene eller englene. =himmelske vesener.
Sal 33,20 viser til Sal 3,4+
Forrige kapittelNeste kapittel

10. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 21,4–14

Les i nettbibelen

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. ... Vis hele teksten

4Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. 5«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. 6«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. 7Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.» Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. 8De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen. 9Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. 10«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. 11Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. 12Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren. 13Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. 14Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde.