Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Paulus’ andre brev til korinterne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Forrige kapittelNeste kapittel

Apostelens syn og åpenbaringer
12Jeg må altså skryte av meg selv, enda det ikke tjener til noe. Jeg kommer nå til de syn og åpenbaringer jeg har fått fra Herren.  2 Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten år siden ble rykket bort til den tredje himmel – om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det.  3 Men jeg vet at dette mennesket ble rykket bort til paradis – om han var i kroppen eller utenfor kroppen, vet jeg ikke, Gud vet det –  4 og der fikk han høre usigelige ord, som et menneske ikke har lov til å uttale.  5 Dette mennesket kan jeg være stolt av. Men meg selv vil jeg ikke være stolt av, i så fall bare av mine svakheter.  6 Og selv om jeg skulle ønske å være stolt, ville jeg ikke være fra forstanden, for det jeg sa, ville være sant. Men jeg lar det være, for jeg vil ikke at noen skal gjøre seg større tanker om meg enn de får når de ser og hører meg.  7 For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig.  8 Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg,  9 men han svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. 10 Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk.
Uro foran et nytt besøk i Korint
11 Så har jeg da likevel gått fra vettet! Dere har tvunget meg til det, jeg som egentlig skulle fått anbefaling fra dere. For jeg er ikke noe dårligere enn disse superapostlene, selv om jeg ingenting er. 12 Med stor tålmodighet har jeg gjort en apostels tegn blant dere: tegn, under og mektige gjerninger. 13 Satte jeg dere lavere enn de andre menighetene? Det måtte da være at jeg ikke har ligget dere til byrde. Tilgi meg den uretten!
   
14 For tredje gang står jeg nå i ferd med å reise til dere. Men jeg skal ikke bli til byrde for dere. For det er dere selv jeg vil ha, ikke det dere eier. Det er jo ikke barna som skal samle rikdom for foreldrene, men foreldrene for barna. 15 Jeg vil med glede bruke alt, ja, selv bli oppbrukt for deres skyld. Skal jeg bli mindre elsket fordi jeg elsker dere mer? 16 Det kan være som noen sier, at jeg ikke har vært til byrde for dere, men at jeg er slu og har vunnet dere med list. 17 Har jeg kanskje utnyttet dere ved hjelp av noen som jeg har sendt til dere? 18 Jeg ba Titus reise og sendte en annen bror med ham. Har Titus utnyttet dere? Har ikke vi handlet i samme ånd og gått i samme spor?
   
19 Nå har dere nok lenge tenkt at vi forsvarer oss overfor dere. Nei, vi taler for Guds ansikt, i Kristus. Og alt dette er sagt, mine kjære, for at dere skal bli bygd opp. 20 For jeg er redd at jeg ikke skal finne dere slik jeg vil, når jeg kommer, og at dere ikke finner meg slik dere vil. Jeg er redd jeg skal finne strid, rivalisering, hissighet, selvhevdelse, baktalelse, sladder, hovmod og opprør. 21 Ja, jeg er redd min Gud igjen skal ydmyke meg blant dere når jeg kommer, så jeg får mange å sørge over, fordi de har syndet og ikke angret urenhet, hor og utskeielser de har drevet med.
Forrige kapittelNeste kapittel

19. januar 2022

Dagens bibelord

Kolossarane 2,16–23

Les i nettbibelen

16Så lat då ingen dømma dykk når det gjeld mat og drikke, høgtider, nymånedagar eller sabbatsdagar. 17Dette er berre skuggen av det som skulle koma, men kroppen høyrer Kristus til. ... Vis hele teksten

16Så lat då ingen dømma dykk når det gjeld mat og drikke, høgtider, nymånedagar eller sabbatsdagar. 17Dette er berre skuggen av det som skulle koma, men kroppen høyrer Kristus til. 18Lat ikkje dei som vil driva med sjølvfornekting og engledyrking, røva sigersprisen frå dykk. Dei går heilt opp i sine eigne syn, og utan grunn blæs dei seg opp av tankar som kjem frå deira eige kjøt og blod, 19og held ikkje fast på han som er hovudet. Ut frå han veks heile kroppen med ein vokster som er av Gud, og blir halden oppe og bunden saman av alle sener og band. 20Når de med Kristus har døydd bort frå grunnkreftene i verda, korleis kan de då leva slik ein gjer i verda, og følgja bod som 21«ta ikkje», «smak ikkje», «rør ikkje»? 22Dette er berre menneskelege bod og lærdomar om ting som er meinte til å brukast og gå til grunne. 23Rett nok har slikt ord på seg for å vera visdom, både sjølvlaga gudsdyrking, sjølvfornekting og mishandling av kroppen. Men det er ingen ting verdt, det tener berre til å gjera kjøtet vårt til lags.