Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Esekiel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48

Forrige kapittelNeste kapittel

Alle må stå til ansvar
18Herrens ord kom til meg:  2 Hvordan kan dere bruke dette ordtaket i Israels land:
          «Fedrene spiser sure druer,
          og barna får dårlige tenner.»
 3 Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Dere får ikke bruke dette ordtaket mer i Israel.  4 Se, alt liv tilhører meg, både farens liv og sønnens liv. Den som synder, skal selv dø.
   
 5 En mann som er rettferdig og gjør det som er rett og riktig,  6 han spiser ikke offerkjøtt på haugene og løfter ikke øynene til avgudene som dyrkes i Israels hus. Han krenker ikke sin nestes kone og kommer ikke nær en kvinne når hun er uren.  7 Han er ikke hard mot noen, men lar skyldneren få pantet sitt tilbake. Han driver ikke med ran og rov, men gir brød til den sultne og klær til den nakne.  8 Han låner ikke ut mot renter og krever ikke avgift. Han holder sin hånd borte fra urett og dømmer rett i strid mellom mennesker.  9 Han følger mine forskrifter og holder mine lover i troskap. Han er rettferdig, han skal få leve, sier Herren Gud.
   
10 Det kan hende at den rettferdige får en sønn som blir røver og drapsmann og gjør mot en bror noe av dette 11 som han selv aldri har gjort. Kanskje han til og med spiser offerkjøtt på haugene og krenker sin nestes kone, 12 er hard mot hjelpeløse og fattige, driver med ran og rov og ikke gir pantsatt gods tilbake, løfter øynene til avgudene, farer med annet avskyelig, 13 låner ut mot renter og krever avgift – og så skulle han få leve? Nei, han skal ikke få leve! Når han gjør alt dette avskyelige, skal han dø. Hans blod skal komme over ham selv.
   
14 Men så kan det hende at han får en sønn som ser alle syndene faren har gjort, og skremmes av det, så han ikke gjør det samme. 15 Han spiser ikke offerkjøtt på haugene, løfter ikke øynene til avgudene som dyrkes i Israels hus, krenker ikke sin nestes kone, 16 er ikke hard mot noen, tar ikke pant og driver ikke med ran og rov, men gir brød til den sultne og klær til den nakne. 17 Han legger ikke hånd på en hjelpeløs, krever ikke rente og avgift, men lever etter lovene mine og følger forskriftene mine. Han skal ikke dø fordi hans far har syndet. Nei, han skal leve. 18 Men hans far, som undertrykte, ranet og røvet fra sin bror og gjorde det som ikke er godt blant folket sitt, se, han må selv dø for sin synd.
   
19 Dere vil kanskje si: «Hvorfor skal ikke sønnen bære farens skyld?» Men sønnen har gjort det som er rett og rettferdig, han har holdt forskriftene mine og levd etter dem. Han skal få leve. 20 Den som synder, skal selv dø. En sønn skal ikke bære farens skyld, og en far skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdige skal få igjen for sin rettferd, og den urettferdige skal rammes av sin egen urett.
   
21 Men når en urettferdig vender om fra all sin synd, når han holder alle forskriftene mine og gjør det som er rett og rettferdig, da skal han leve og ikke dø. 22 Alle syndene han har gjort, skal være glemt. Fordi han har gjort rett, skal han leve. 23 Det er vel ikke min vilje at den urettferdige skal dø, sier Herren Gud. Nei, jeg vil at han skal vende om fra sine veier og leve.
   
24 Men når en rettferdig vender seg bort fra sin rette ferd og gjør urett, alt avskyelig som den urettferdige gjør, skulle han da få leve? Alle de rettferdige gjerninger han har gjort, skal være glemt. For sin troløshet og for sin synd skal han dø.
   
25 Nå vil dere kanskje si: «Herren går ikke fram på rett vis.» Hør da, Israels hus! Er det jeg som ikke går fram på rett vis? Er det ikke dere som gjør urett? 26 Når en rettferdig vender seg bort fra sin rette ferd og gjør urett, skal han dø på grunn av dette. For sin egen urett skal han dø. 27 Men når en urettferdig vender om fra sin urettferdighet og gjør det som er rett og rettferdig, da skal han berge livet. 28 Fordi han så og vendte om fra alle syndene han hadde gjort, skal han leve og ikke dø.
   
29 Israelittene vil kanskje si: «Herren går ikke fram på rett vis.» Men er det jeg som ikke går fram på rett vis? Er det ikke dere som gjør urett? 30 Derfor, israelitter, skal jeg dømme hver enkelt av dere etter det han har gjort, sier Herren Gud. Vend om, vend om fra alle syndene, så ingen skyld skal felle dere! 31 Kast fra dere alle syndene dere gjør, og skaff dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil dere dø, israelitter? 32 Jeg krever ikke at noen skal dø, sier Herren Gud. Vend om, så skal dere leve!
Forrige kapittelNeste kapittel

25. januar 2022

Dagens bibelord

Apostelgjerningene 9,21–31

Les i nettbibelen

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» ... Vis hele teksten

21Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?» 22Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias. 23En god stund senere la jødene planer om å drepe ham. 24Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept, 25men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv. 26Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel. 27Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn. 28Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn. 29Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å få ham drept. 30Da brødrene fikk vite det, brakte de ham til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsos. 31Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.