Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Tredje Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27

Forrige kapittelNeste kapittel

Syndofferet
4Herren sa til Moses:  2 Si til israelittene:
        Det kan hende at en person synder av vanvare ved å gjøre noe som Herrens bud forbyr.
   
 3 Dersom det er den salvede presten som synder og fører skyld over folket, skal han ofre en ung, feilfri okse som syndoffer til Herren for den synden han har gjort.  4 Han skal komme med oksen til inngangen til telthelligdommen, for Herrens ansikt, legge hånden på hodet til oksen og slakte den for Herrens ansikt.  5 Den salvede presten skal ta noe av okseblodet og bære det inn i telthelligdommen.  6 Han skal dyppe fingeren i blodet og skvette noe av det sju ganger for Herrens ansikt, foran forhenget i helligdommen.  7 Noe av blodet skal presten stryke på hornene på alteret med den velluktende røkelsen, det som står for Herrens ansikt i telthelligdommen. Resten av okseblodet skal han helle ut ved foten av brennofferalteret, det som står ved inngangen til telthelligdommen.  8 Alt fettet skal han ta ut av syndofferoksen, fettet som dekker innvollene, alt fettet på selve innvollene,  9 begge nyrene med fettet ved hoftemusklene, og leverlappen, som han skal ta ut sammen med nyrene, 10 på samme måte som det ble gjort med oksen til fredsofferet. Så skal presten la alt gå opp i røyk på brennofferalteret. 11 Men skinnet av oksen og alt kjøttet, med hode og bein, innvoller og mageinnhold, 12 hele oksen, skal han ta ut av leiren til et rent sted, der de tømmer den fete offerasken, og brenne den opp med ved. På stedet der de tømmer den fete asken, skal den brennes.
   
13 Det kan hende at hele Israels menighet synder av vanvare og gjør noe som et av Herrens bud forbyr, og slik fører skyld over seg uten at forsamlingen er klar over saken. 14 Da skal forsamlingen, når synden blir kjent, ofre en ung okse som syndoffer. De skal komme til telthelligdommen med den, 15 menighetens eldste skal legge hendene på hodet til oksen for Herrens ansikt, og så skal oksen slaktes for Herrens ansikt. 16 Den salvede presten skal bære noe av okseblodet inn i telthelligdommen. 17 Presten skal dyppe fingeren i blodet og skvette noe av det sju ganger foran forhenget, for Herrens ansikt. 18 Noe av blodet skal han stryke på hornene på det alteret som står for Herrens ansikt i telthelligdommen. Resten av blodet skal han helle ut ved foten av brennofferalteret, det som står ved inngangen til telthelligdommen. 19 Alt fettet skal han ta ut av oksen og la gå opp i røyk på alteret. 20 Som han gjorde med den første syndofferoksen, slik skal han også gjøre med denne. På denne måten skal presten gjøre soning for dem så de får tilgivelse. 21 Han skal føre oksen ut av leiren og brenne den opp, slik han brente opp den første oksen. Dette er syndofferet for forsamlingen.
   
22 Det kan hende at en leder synder av vanvare og gjør noe et av budene til Herren hans Gud forbyr, og slik fører skyld over seg, 23 eller at han blir gjort kjent med en synd han har gjort. Da skal han komme med en feilfri geitebukk som offergave. 24 Han skal legge hånden på hodet til bukken og slakte den på samme sted som brennofferdyret slaktes, for Herrens ansikt. Dette er et syndoffer. 25 Presten skal ta noe av syndofferblodet på fingeren og stryke det på hornene på brennofferalteret. Resten av blodet skal han helle ut ved foten av brennofferalteret. 26 Alt fettet skal han la gå opp i røyk på alteret, slik han gjorde med fettet av fredsofferet. Slik skal presten gjøre soning for ham og for hans synd, så han får tilgivelse.
   
27 Det kan hende at en av folket synder av vanvare ved å gjøre noe et av Herrens bud forbyr, og slik fører skyld over seg, 28 eller han blir gjort kjent med en synd han har gjort. Da skal han komme med en geit som offergave for synden han har gjort, et feilfritt hunndyr. 29 Han skal legge hånden på hodet til syndofferdyret og slakte det på samme sted som brennofferdyret slaktes. 30 Presten skal ta noe av blodet på fingeren og stryke det på hornene på brennofferalteret. Resten av blodet skal han helle ut ved foten av alteret. 31 Alt fettet skal han ta til side, slik en gjør med fettet fra fredsofferet. Presten skal la det gå opp i røyk på alteret til en duft som er behagelig for Herren. Slik skal presten gjøre soning for ham, så han får tilgivelse.
   
32 Dersom han kommer med en sau som offergave for synd, skal det være et feilfritt hunndyr. 33 Han skal legge hånden på hodet til syndofferdyret og slakte det som syndoffer på samme sted som brennofferdyret slaktes. 34 Presten skal ta noe av syndofferblodet på fingeren og stryke det på hornene på brennofferalteret. Resten av blodet skal han helle ut ved foten av alteret. 35 Alt fettet skal han ta ut, slik en gjør med fettet på en sau når den ofres som fredsoffer. Presten skal la det gå opp i røyk på alteret sammen med Herrens gaveoffer. Slik skal presten gjøre soning for ham og for den synd han har gjort, så han får tilgivelse.

   
Forrige kapittelNeste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.