Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Nehemja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Forrige kapittelNeste kapittel

Bosettingen i Jerusalem og Juda
11Folkets ledere bosatte seg i Jerusalem. Resten av folket kastet lodd om hvor de skulle bo. En av ti skulle bo i Jerusalem, den hellige byen, mens de andre ni slo seg ned i de andre byene.  2 Og folket velsignet alle dem som var villige til å bosette seg i Jerusalem.
   
 3 Dette er lederne i provinsen, de som bodde i Jerusalem og i Judas byer. Hver mann bodde på sin eiendom i byene, både israelitter, prester, levitter, tempeltjenere og etterkommere av Salomos tjenere.  4 I Jerusalem bodde noen av judeerne og benjaminittene.
        Av judeerne: Ataja, sønn av Ussia, sønn av Sakarja, sønn av Amarja, sønn av Sjefatja, som var sønn av Mahalalel, en av etterkommerne av Peres,
 5 og Maaseja, sønn av Baruk, sønn av Kol-Hose, sønn av Hasaja, sønn av Adaja, sønn av Jojarib, som var sønn av Sakarja, en etterkommer av sjelanittene.  6 I Jerusalem bodde det til sammen 468 våpenføre menn som var etterkommere av Peres.
   
 7 Dette var benjaminittene: Sallu, sønn av Mesjullam, sønn av Joed, sønn av Pedaja, sønn av Kolaja, sønn av Maaseja, sønn av Itiel, som var sønn av Jesaja,  8 og etter ham Gabbai og Sallai, til sammen 928.  9 Joel, sønn av Sikri, var tilsynsmann for dem, og Juda, sønn av Hassenua, var nest øverste leder i byen.
   
10 Av prestene: Jedaja, sønn av Jojarib, Jakin, 11 Seraja, sønn av Hilkia, sønn av Mesjullam, sønn av Sadok, sønn av Merajot, som var sønn av Ahitub, lederen for Guds hus, 12 og brødrene deres som arbeidet i huset, til sammen 822; Adaja, sønn av Jeroham, sønn av Pelalja, sønn av Amsi, sønn av Sakarja, sønn av Pasjhur, sønn av Malkia, 13 og brødrene hans, familieoverhodene, til sammen 242, og Amasai, sønn av Asarel, sønn av Ahsai, sønn av Mesjillemot, som var sønn av Immer, 14 og brødrene hans, til sammen 128 tapre krigere. Sabdiel, sønn av Haggedolim, var tilsynsmann for dem.
   
15 Av levittene: Sjemaja, sønn av Hasjub, sønn av Asrikam, sønn av Hasjabja, sønn av Bunni, 16 og Sjabbetai og Josabad, som begge hørte til levittenes overhoder og sto for det utvendige arbeidet ved Guds hus, 17 Mattanja, sønn av Mika, sønn av Sabdi, sønn av Asaf, som ledet lovsangen og var forsanger under bønnen, Bakbukja, en av brødrene hans, som var nestleder, og Abda, sønn av Sjammua, sønn av Galal, sønn av Jeditun. 18 Levittene i den hellige byen var til sammen 284.
   
19 Av portvaktene: Akkub, Talmon og brødrene deres, som holdt vakt ved portene, til sammen 172.
   
20 Resten av israelittene, prestene og levittene bodde i alle byene i Juda, hver på sin eiendom.
   
21 Tempeltjenerne bodde på Ofel. Siha og Gisjpa hadde tilsyn med dem.
   
22 Tilsynsmann for levittene i Jerusalem var Ussi, sønn av Bani, sønn av Hasjabja, sønn av Mattanja, sønn av Mika, en av etterkommerne av Asaf, de som sang. Han sto for arbeidet i Guds hus. 23 Det var en kongelig forordning for sangerne, som fastsatte hva de skulle gjøre hver dag. 24 Petahja, sønn av Mesjesabel, en av etterkommerne av Serah, Judas sønn, gikk kongen til hånde i alle saker som gjaldt folket.
   
25 Noen av judeerne bodde i landsbyer med marker rundt: i Kirjat-Arba og småbyene som hørte til, i Dibon med småbyene som hørte til, og Jekabseel med landsbyer, 26 i Jesjua, Molada og Bet-Pelet, 27 i Hasar-Sjual, i Beer-Sjeba med småbyer, 28 i Siklag, i Mekona med småbyer, 29 i En-Rimmon, Sora og Jarmut, 30 i Sanoah, i Adullam og landsbyer, i Lakisj og markene rundt, i Aseka med småbyer. De bosatte seg fra Beer-Sjeba til Hinnom-dalen.
   
31 Benjaminittene bodde i Geba, Mikmas og Ajja og i Betel og byene omkring, 32 i Anatot, Nob og Ananja, 33 i Hasor, Rama og Gittajim, 34 i Hadid, Sebo'im og Neballat, 35 i Lod, Ono og Ge-Harasjim. 36 Av levittene var det noen skift fra Juda som ble overført til Benjamin.
Note: Ofel: >3,26.
Forrige kapittelNeste kapittel

30. november 2021

Dagens bibelord

Romerne 8,19–27

Les i nettbibelen

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, ... Vis hele teksten

19For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 24For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. 26På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.