Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Peters første brev

Kapittel 3
1 2 3 4 5

Forrige kapittelNeste kapittel

Ord til ektefolk
3På samme måte skal dere kvinner underordne dere mennene deres. Slik kan de mennene som ikke vil tro på Ordet, bli vunnet – ikke ved ord, men ved sin kones livsførsel,  2 når de ser hvordan dere lever i renhet og gudsfrykt.  3 La ikke ytre stas, som frisyrer, gullkjeder og fine klær, være det som pryder dere,  4 men hjertet, det skjulte mennesket med sin milde og rolige ånd, som er uforgjengelig og dyrebar for Gud.  5 For slik smykket de hellige kvinnene seg i tidligere tider, de som satte sin lit til Gud. De underordnet seg sine menn,  6 slik Sara var lydig mot Abraham og kalte ham herre. Hennes døtre er dere nå blitt, når dere gjør det gode og ikke lar dere skremme av noen trussel.
   
 7 På samme måte dere menn: Vis omtanke i samlivet med kvinnen, som er den svakere part. Vis henne ære, for sammen skal dere arve nåden og livet. Gjør dette, så ikke deres bønner blir hindret.
Å lide for rettferdighets skyld
 8 Til slutt et ord til dere alle: Ha samme sinn, vis medfølelse og søskenkjærlighet, hjertelag og ydmykhet.  9 Gjengjeld ikke ondt med ondt eller hån med hån. Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse.
          
   
10  Den som vil elske livet
           og se gode dager,
           må holde tungen borte fra det som er ondt,
           og leppene borte fra svikefull tale.
          
   
11  Han må vende seg bort fra det onde
           og gjøre det gode,
           søke fred og jage etter den.
          
   
12  For Herrens øyne følger de rettferdige,
           og hans øre lytter til deres bønn.
           Men Herrens ansikt er vendt mot dem som gjør det onde.
13 Hvem kan gjøre dere noe ondt hvis dere brenner for det gode? 14 Men salige er dere om dere lider for rettferdighets skyld. Vær ikke redde for dem, og la dere ikke skremme, 15  men hold Kristus hellig som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap for det håp dere eier. 16 Men gjør det ydmykt og med gudsfrykt, så dere kan ha en god samvittighet. Da vil de som baktaler dere for deres gode livsførsel i Kristus, bli gjort til skamme med sine beskyldninger. 17 Det er bedre å lide, om Gud så vil, når en gjør det gode, enn når en gjør det onde.
Dåpen og det nye livet
    18 For Kristus selv led for synder,
          én gang for alle,
          den rettferdige for urettferdige,
          for å føre dere fram til Gud.
          Med kroppen døde han,
          men ved Ånden ble han gjort levende,
          
   
19 og slik gikk han bort og forkynte
          for åndene som var i fangenskap.
20 De hadde vært ulydige i Noahs dager, den gang Gud ventet tålmodig mens arken ble bygd. I den ble noen få mennesker, åtte i alt, frelst gjennom vann. 21 Dette er et bilde på dåpen, som nå frelser også dere. Dåpen er ikke å vaske kroppen ren for skitt, men en bønn til Gud om en god samvittighet, i kraft av Jesu Kristi oppstandelse – 22 han som fór opp til himmelen og nå sitter ved Guds høyre hånd, etter at engler, myndigheter og makter er underlagt ham.
1 Pet 3,1 viser til Ef 5,22+
1 Pet 3,8 viser til Rom 12,14ff
1 Pet 3,9 viser til Matt 5,39+, 1 Tess 5,15
Note : Nei, velsign … velsignelse: kan også oversettes «Nei, velsign heller, for til det er dere kalt, slik at dere kan arve velsignelse».
1 Pet 3,20 viser til 2 Pet 3,9
Note : åtte i alt: Noah og familien hans. Jf. 1 Mos 7,13.
1 Pet 3,21 viser til Tit 3,5+, Hebr 10,22
Note : en bønn til Gud om en god samvittighet: kan også oversettes «et løfte til Gud fra en god samvittighet» eller «en god samvittighets bønn til Gud».
Forrige kapittelNeste kapittel

27. februar 2021

Dagens Bibelord

Apostelgjerningene 16,25–34

Les i nettbibelen

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. ... Vis hele teksten

25Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem. 26Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene. 27Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt. 28Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.» 29Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas. 30Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?» 31De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.» 32Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus. 33I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine. 34Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.