Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Bibelsøk
Søk
Søk
Forkynneren
Kapittel 111 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
|
Del det du har 11Kast ditt brød på vannet, for med tiden vil du finne det igjen. 2 Del det du har, med sju eller åtte; for du vet ikke hva slags ulykker som kan hende på jorden. 3 Når skyene blir fulle av regn, øser de det ut over jorden. Faller et tre, mot sør eller nord, blir det liggende på stedet hvor det falt. 4 Den som akter på vinden, får ikke så, den som kikker på skyene, får ikke høste. 5 Like lite som du vet hvordan vinden blåser og knoklene dannes i mors liv, like lite kan du forstå Guds gjerninger, han som gjør alle ting. 6 Så ditt såkorn om morgenen, og la ikke hånden hvile mot kveld. Du vet jo ikke hva som vil lykkes, det ene eller det annet, eller om begge deler er like gode. Gled deg 7 Lyset gjør godt, en fryd for øyet er det å se solen. 8 Om mennesket får leve i mange år, skal han glede seg over dem alle, men også tenke på de mørke dager, for det blir mange av dem. Alt som kommer, er forgjengelig. 9 Gled deg, du ungdom, mens du er ung, vær glad og fornøyd i livets vår! Gå på de veier som hjertet vil, følg det som lokker ditt øye! Men vit at for alt du gjør, vil Gud kreve deg til regnskap. 10 Få bort det som piner ditt hjerte, og det som plager din kropp! For barndom og ungdom er som et pust. Fork 11,1 viser til Ordsp 19,17, Luk 14,12-14, 2 Kor 9,6 Fork 11,5 viser til Sal 139,15, Fork 3,11, Joh 3,8 Fork 11,9 viser til Fork 12,14 |
| Forrige kapittel | Neste kapittel |
21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» ... Vis hele teksten
21Så dro Jesus derfra og tok veien til områdene omkring Tyros og Sidon. 22En kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: «Herre, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg! Datteren min blir hardt plaget av en ond ånd.» 23Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene kom da og ba ham: «Bli ferdig med henne, hun roper etter oss.» 24Men han svarte: «Jeg er ikke sendt til andre enn de bortkomne sauene i Israels hus.» 25Da kom hun og kastet seg ned for ham og sa: «Herre, hjelp meg!» 26Han svarte: «Det er ikke rett å ta brødet fra barna og gi det til hundene.» 27«Det er sant, Herre», sa kvinnen, «men hundene spiser jo smulene som faller fra bordet hos eierne deres.» 28Da sa Jesus til henne: «Kvinne, din tro er stor. Det skal bli som du vil.» Og datteren ble frisk fra samme stund.