Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 69
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
69Til korlederen. Etter «Liljene». Av David.
          
   
 2 Frels meg, Gud!
          Vannet når meg til halsen.
          
   
 3 Jeg har sunket ned i myr og dyp,
          foten finner ikke feste.
          Jeg er kommet ut på dypt vann,
          flommen skyller over meg.
          
   
 4 Jeg er trett av å rope,
          strupen er hes,
          øynene slukner,
          jeg har ventet på min Gud.
          
   
 5 De som hater meg uten grunn,
          er flere enn hårene jeg har på hodet.
          Mine svikefulle fiender er mange,
          de som vil gjøre ende på meg.
          Det jeg ikke har røvet,
          må jeg likevel gi tilbake.
          
   
 6 Gud, du kjenner min dumhet,
          mine synder er ikke skjult for deg.
          
   
 7 La ikke dem som håper på deg,
          Herre Gud Sebaot,
          bli til skamme på grunn av meg!
          La ikke dem som søker deg,
          bli til spott på grunn av meg, Israels Gud!
          
   
 8 For din skyld har jeg båret spott,
          ansiktet er dekket av skam.
          
   
 9 Jeg er blitt en fremmed for mine brødre,
          en ukjent for sønnene til min mor.
          
   
10 Brennende iver for ditt hus har fortært meg.
          På meg falt hånsordene fra dem som håner deg.
          
   
11 Jeg gråt og fastet,
          da ble jeg spottet.
          
   
12 Jeg kledde meg i sekkestrie,
          da laget de spottevers om meg.
          
   
13 De snakker om meg når de sitter i porten,
          synger om meg når de drikker seg fulle.
          
   
14 Men jeg ber til deg, Herre, i nådens tid,
          til deg, Gud, i din store miskunn.
          Svar meg med din trofaste hjelp.
          
   
15 Redd meg fra å synke i gjørmen,
          redd meg fra dem som hater meg,
          fra det dype vannet!
          
   
16 La ikke flomvannet skylle over meg,
          la ikke dypet sluke meg
          eller brønnen lukke munnen over meg!
          
   
17 Svar meg, Herre, for din barmhjertighet er god,
          vend deg til meg i din store kjærlighet!
          
   
18 Skjul ikke ansiktet for din tjener,
          for jeg er i nød.
          Skynd deg og svar meg!
          
   
19 Kom til meg, løs meg ut,
          fri meg fra mine fiender!
          
   
20 Du vet hvordan jeg blir spottet,
          du kjenner min vanære og min skam.
          Du ser alle som står imot meg.
          
   
21 Spott har knust mitt hjerte,
          det kan ikke leges.
          Forgjeves håpet jeg på medynk,
          jeg fant ingen som kunne trøste.
          
   
22 De ga meg gift i maten;
          da jeg var tørst, fikk jeg eddik å drikke.
          
   
23 La bordet deres bli en snare for dem
          og en felle for deres venner.
          
   
24 La øynene deres bli formørket
          så de ikke kan se!
          La alltid hoftene deres skjelve!
          
   
25 Øs ut din harme over dem,
          la din brennende vrede nå dem!
          
   
26 La leiren deres ligge øde,
          la ingen bo i deres telt.
          
   
27 For de forfølger dem du har slått,
          og øker smerten hos dem du har såret.
          
   
28 Legg skyld til den skylden de har,
          la dem ikke få del i din rettferd!
          
   
29 La dem strykes ut av livets bok
          og ikke skrives inn med de rettferdige.
          
   
30 Men jeg er hjelpeløs, jeg lider,
          Gud, hjelp meg og vern meg!
          
   
31 Jeg vil prise Guds navn med sang
          og hylle ham med lovsang.
          
   
32 Det gleder Herren mer enn stuter,
          mer enn okser med horn og klover.
          
   
33 De hjelpeløse ser det og blir glade.
          Dere som søker Gud, må deres hjerte leve!
          
   
34 For Herren hører på de fattige,
          han forakter ikke sine egne når de er fanger.
          
   
35 La himmelen og jorden prise ham,
          havet og alt som rører seg der.
          
   
36 For Gud skal berge Sion
          og bygge opp byene i Juda.
          De skal bo der og eie landet.
          
   
37 Hans tjeneres ætt skal arve det,
          de som elsker hans navn, skal bo der.
Note : Liljene: >45,1.
Sal 69,3 viser til Sal 40,3+
Sal 69,5 viser til Sal 35,19+
Sal 69,9 viser til Sal 38,12+
Sal 69,12 viser til Job 30,9, Klag 3,63
Note : sekkestrie: >30,12.
Sal 69,23 viser til Rom 11,9f
Sal 69,31 viser til Sal 40,7+
Forrige kapittelNeste kapittel

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»