Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salmenes bok

Kapittel 89
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150

Forrige kapittelNeste kapittel
89En læresalme av esrahitten Etan.
          
   
 2 Jeg vil alltid synge om Herrens miskunn,
          fra slekt til slekt skal min munn gjøre din trofasthet kjent.
          
   
 3 Jeg sier: Miskunn blir bygd for evig,
          din trofasthet er grunnfestet i himmelen.
          
   
 4 «Jeg sluttet en pakt med min utvalgte,
          sverget en ed til David, min tjener:
          
   
 5 Jeg grunnfester din ætt til evig tid;
          jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt.»
          
   
 6 Himmelen priser dine under, Herre,
          de helliges forsamling priser din trofasthet.
          
   
 7 For hvem i skyene er Herrens like,
          hvem blant gudesønner er som Herren,
          
   
 8 en stor og skremmende Gud i de helliges råd,
          mer verdt å frykte enn alle som omgir ham?
          
   
 9 Hvem er som du, Gud Herre Sebaot?
          Mektig er du, Herre, omgitt av din troskap.
          
   
10 Du hersker over det hovmodige havet,
          når bølgene reiser seg, stiller du dem.
          
   
11 Det var du som slo Rahab i hjel,
          du spredte dine fiender med din mektige arm.
          
   
12 Din er himmelen, og din er jorden,
          du har grunnlagt verden og alt som fyller den.
          
   
13 Du skapte nord og sør,
          Tabor og Hermon jubler over ditt navn.
          
   
14 Din arm er mektig,
          din hånd er sterk, høyre arm er løftet.
          
   
15 Rettferd og rett er din trones grunnvoll,
          miskunn og sannhet kommer fram for deg.
          
   
16 Salig er det folket som kan rope av jubel.
          De vandrer i lyset fra ditt ansikt, Herre.
          
   
17 Hele dagen jubler de over ditt navn,
          de triumferer ved din rettferd.
          
   
18 Du er deres styrke og prakt,
          ved din godvilje får vi kraft.
          
   
19 Vårt skjold tilhører Herren,
          vår konge tilhører Israels Hellige.
          
   
20 Den gang talte du i et syn til dine trofaste:
          «Jeg setter en helt til å hjelpe,
          reiser opp en utvalgt fra folket.
          
   
21 Jeg fant David, min tjener,
          jeg salvet ham med min hellige olje.
          
   
22 Min hånd skal alltid være hos ham,
          min arm skal gi ham styrke.
          
   
23 Fiender skal ikke plage ham,
          onde mennesker skal ikke kue ham.
          
   
24 Jeg knuser motstandere foran ham,
          dem som hater ham, slår jeg ned.
          
   
25 Min trofasthet og miskunn skal være hos ham,
          i mitt navn skal han få kraft.
          
   
26 Jeg legger havet under hans hånd,
          elvene under hans høyre arm.
          
   
27 Han skal rope til meg: ‘Du er min far,
          min Gud og min frelses klippe!’
          
   
28 Ja, min førstefødte skal han være,
          den høyeste blant kongene på jorden.
          
   
29 Jeg skal alltid vise miskunn mot ham,
          min pakt med ham står fast.
          
   
30 Hans ætt holder jeg oppe til evig tid,
          hans trone så lenge himmelen er til.
          
   
31 Dersom sønnene hans forlater min lov
          og ikke følger mine bud,
          
   
32 hvis de vanhelliger mine forskrifter
          og ikke holder mine påbud,
          
   
33 da straffer jeg deres lovbrudd med stokk,
          deres synd med slag.
          
   
34 Men jeg skal ikke trekke min miskunn tilbake
          og ikke svikte min trofasthet mot ham.
          
   
35 Jeg vil ikke vanhellige min pakt,
          ikke endre ordene fra min munn.
          
   
36 Én gang for alle har jeg sverget:
          Så sant jeg er hellig,
          jeg vil aldri lyve for David.
          
   
37 Hans ætt skal vare til evig tid,
          hans trone skal stå som solen foran meg.
          
   
38 Den skal stå fast for evig som månen,
          det trofaste vitnet i skyen.»
          
   
39 Men du har støtt bort den du har salvet,
          du forkastet ham og ble harm på ham.
          
   
40 Du har tilintetgjort pakten med din tjener,
          vanhelliget hans krone i støvet.
          
   
41 Du har revet ned alle hans murer,
          lagt borgene hans i grus.
          
   
42 Alle som går forbi, plyndrer ham,
          han er blitt til spott for sine naboer.
          
   
43 Du gir motstanderne seier
          og gleder alle hans fiender.
          
   
44 Hans kvasse sverd har du trukket tilbake,
          du holdt ham ikke oppe i striden.
          
   
45 Du har gjort ende på hans glans
          og slengt hans trone til jorden.
          
   
46 Du har forkortet hans ungdoms dager
          og dekket ham med skam.
          
   
47 Hvor lenge, Herre?
          Vil du skjule deg for alltid?
          Hvor lenge skal din harme brenne som ild?
          
   
48 Husk at livet mitt er kort!
          Var det forgjeves at du skapte alle mennesker?
          
   
49 Hvem lever uten å se døden,
          hvem berger livet fra dødsrikets vold?
          
   
50 Herre, hvor er din miskunn som du viste oss før,
          den du sverget David i din trofasthet?
          
   
51 Herre, husk spotten mot dine tjenere,
          den jeg har fått i fanget fra mange folk.
          
   
52 For dine fiender spotter, Herre,
          de spotter din salvede, hvor han går.
          
   
53 Velsignet er Herren til evig tid!
          Amen! Ja, amen!
Sal 89,4 viser til Sal 18,51+
Sal 89,6 viser til Sal 8,2+
Note : gudesønner: >29,1.
Sal 89,10 viser til Sal 46,3f+
Sal 89,11 viser til Jes 51,9
Note : Rahab: sjøuhyre, gudfiendtlig makt. =havet.
Note : Tabor: fjell i Galilea.
Sal 89,16 viser til Sal 47,2+, Sal 80,4+
Note : lyset fra ditt ansikt: >4,7.
Sal 89,26 viser til Sal 72,8+
Sal 89,37 viser til Sal 72,5+
Sal 89,47 viser til Sal 77,8+
Sal 89,48 viser til Sal 39,6+
Forrige kapittelNeste kapittel

28. februar 2021

Dagens Bibelord

Lukas 7,36–50

Les i nettbibelen

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. ... Vis hele teksten

36Ein av farisearane bad Jesus eta hos seg. Og han gjekk inn i huset til farisearen og tok plass ved bordet. 37No var det ei kvinne der i byen som levde eit syndefullt liv. Då ho fekk vita at Jesus låg til bords hos farisearen, kom ho dit med ei alabastkrukke med dyr salve. 38Ho vart ståande bak Jesus, nede ved føtene, og gret. Så tok ho til å fukta føtene hans med tårene og tørka dei med håret sitt. Ho kyste føtene hans og smurde dei med salven. 39Då farisearen som hadde bede han heim, såg det, tenkte han med seg: «Var denne mannen ein profet, visste han kva slag kvinne det er som tek i han, at ho lever eit syndefullt liv.» 40Då tok Jesus til orde og sa til farisearen: «Simon, eg har noko å seia deg.» «Tal, meister», svara han. 41Jesus sa: «To menn stod i skuld til ein som lånte ut pengar. Den eine var skuldig fem hundre denarar, den andre femti. 42Men då dei ikkje hadde noko å betala med, ettergav han dei begge skulda. Kven av dei vil halda mest av han?» 43«Den han ettergav mest, tenkjer eg», svara Simon. «Du har rett», sa Jesus. 44Så vende han seg til kvinna og sa til Simon: «Ser du denne kvinna? Eg kom inn i ditt hus; du gav meg ikkje vatn til føtene mine, men ho fukta dei med tårer og tørka dei med håret sitt. 45Du helsa meg ikkje velkomen med eit kyss, men ho har ikkje halde opp med å kyssa føtene mine heilt frå eg kom inn. 46Du salva ikkje hovudet mitt med olje, men ho smurde føtene mine med velluktande salve. 47Difor seier eg deg: Dei mange syndene hennar er tilgjevne, difor har ho vist stor kjærleik. Men den som får tilgjeve lite, elskar lite.» 48Så sa han til kvinna: «Syndene dine er tilgjevne.» 49Då tok dei andre gjestene til å tenkja med seg: «Kven er han, som jamvel tilgjev synder?» 50Men Jesus sa til kvinna: «Trua di har frelst deg. Gå i fred!»