Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Herren kaller Jesaja til profet
6I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy og opphøyd trone, og kanten på kappen hans fylte tempelet.  2 Serafer sto overfor ham. Hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket de ansiktet, med to dekket de føttene, og med to fløy de.  3 De ropte til hverandre:
          «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot.
          Hele jorden er full av hans herlighet.»
 4 Røsten som ropte, fikk boltene i dørtersklene til å riste, og huset ble fylt av røyk.  5 Da sa jeg:
          «Ve meg! Det er ute med meg.
          For jeg er en mann med urene lepper,
          og jeg bor i et folk med urene lepper,
          og mine øyne har sett kongen,
           Herren over hærskarene.»
 6 Da fløy en av serafene bort til meg. I hånden hadde han en glo som han hadde tatt med en tang fra alteret.  7 Med den rørte han ved munnen min og sa:
          «Se, denne har rørt ved leppene dine.
          Din skyld er tatt bort, og din synd er sonet.»
 8 Da hørte jeg Herrens røst. Han sa:
          «Hvem skal jeg sende,
          og hvem vil gå for oss?»
Jeg sa: «Jeg! Send meg!»
 9 Han sa:
          «Gå og si til dette folket:
          Dere skal høre og høre, men ikke forstå,
          se og se, men ikke skjønne!
          
   
10 Gjør dette folkets hjerte fett,
          gjør ørene tunge
          og kleb øynene igjen,
          så de ikke kan se med øynene,
          ikke høre med ørene,
          ikke forstå med hjertet
          og ikke vende om og bli helbredet!»
11 Da sa jeg: «Hvor lenge, Herre?» Han sa:
          «Til byene ligger øde og folketomme
          og det ikke er mennesker i husene
          og landet ligger som en ødemark.»
          
   
12 Og Herren skal sende menneskene langt bort,
          øde og forlatt skal landet bli.
          
   
13 Er ennå en tiendedel tilbake,
          skal også den brennes opp
          som når en eik eller terebinte blir felt
          og bare en stubbe står igjen.
          Den stubben er en hellig ætt.
Jes 6,2 viser til 2 Mos 3,6, 1 Kong 19,13, Jes 14,29
Note : Serafer: himmelske vesener som tjener Gud. Hebr. saraf betyr «å brenne». I 14,29 og 30,6 brukes ordet om flygende slanger. Jf. 4 Mos 21,6ff.
Jes 6,4 viser til 2 Mos 40,34, 1 Kong 8,10f, Esek 10,4, Åp 15,8
Note : boltene: sannsynligvis bolter i tempelets fløydører, som kunne festes i dørtersklene. Jf. 1 Kong 6,33f.
Jes 6,11 viser til Jes 5,9
Note : Betydningen av den hebr. teksten er usikker.
Forrige kapittelNeste kapittel

18. april 2021

Dagens Bibelord

Johannes 10,1–10

Les i nettbibelen

1«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver. 2Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene. ... Vis hele teksten

1«Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten, men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver. 2Men den som kommer inn gjennom porten, er gjeter for sauene. 3Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. 4Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans. 5Men en fremmed følger de ikke. De flykter fra ham fordi de ikke kjenner den fremmedes stemme.» 6Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han mente. 7Da sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er porten inn til sauene. 8Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem. 9Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite. 10Tyven kommer bare for å stjele, drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.