Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel

En fremmed kvinne
5Min sønn, gi akt på min visdom,
          vend øret til min innsikt,
          
   
 2 så du tar vare på omtanke
          og leppene bevarer kunnskap.
          
   
 3 Leppene til en fremmed kvinne drypper av honning,
          munnen hennes er glattere enn olje.
          
   
 4 Men ettersmaken blir bitter som malurt,
          kvass som et tveegget sverd.
          
   
 5 Hennes fottrinn fører ned i døden,
          skrittene hennes går rakt mot dødsriket.
          
   
 6 Hun baner seg ikke en vei som gir liv,
          hun er på villspor, men vet det ikke.
          
   
 7 Og nå, hør på meg, mine sønner,
          vik ikke av fra de ordene jeg taler!
          
   
 8 La veien din være langt borte fra henne,
          kom ikke nær til hennes dør!
          
   
 9 Ellers må du gi din kraft til andre,
          dine år til en nådeløs herre.
          
   
10 Andre får mette seg av det du eier,
          det du strever for, ender i fremmedes hus.
          
   
11 Da må du stønne når slutten kommer,
          når din kropp og ditt kjøtt tæres bort
          
   
12 og du må si: «Hvordan kunne jeg hate formaning
          og mitt hjerte forakte tilrettevisning!
          
   
13 Jeg hørte ikke på dem som underviste meg,
          og lukket øret for mine læreres ord.
          
   
14 Det var nesten gått meg ille,
          og det foran hele menigheten!»
          
   
15 Drikk vann av din egen brønn,
          det som flyter fra din egen kilde!
          
   
16 Skulle dine kilder renne ut
          som rennende vann på torget?
          
   
17 Nei, de skal tilhøre deg alene
          og ikke deles med fremmede.
          
   
18 Velsignet være din egen kilde!
          Gled deg over din ungdoms kvinne,
          
   
19 en lysten hind, en smidig fjellgeit.
          Drikk deg alltid utørst ved hennes bryst,
          la hennes kjærlighet stadig beruse deg!
          
   
20 Hvorfor, min sønn, bli beruset av en annen kvinne,
          hvorfor ta en fremmed kvinne i favn?
          
   
21 For Herrens øyne ser hvor mannen går,
          og gjør alle hans stier jevne.
          
   
22 Den urettferdige fanges av sin egen skyld,
          syndens reip holder ham fast.
          
   
23 Han dør fordi han ikke lot seg formane,
          i sin store dumhet går han seg vill.
Note: gått meg ille: Utukt fører til offentlig straff og hån.
Forrige kapittelNeste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»