Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

Tilbake til oversikten

Salomos ordspråk

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31

Forrige kapittelNeste kapittel
28Den urettferdige flykter
          selv om ingen forfølger ham,
          den rettferdige er uredd som en ungløve.
          
   
 2 Et land i opprør skifter ofte ledere,
          men under en klok og forstandig mann har det ro og orden.
          
   
 3 En stormann som undertrykker fattige,
          han er styrtregn som skyller brødkornet bort.
          
   
 4 De som går bort fra loven, priser den urettferdige,
          de som holder loven, strir mot dem.
          
   
 5 De onde skjønner ikke hva som er rett,
          men de som søker Herren, forstår alt.
          
   
 6 Bedre å være fattig og hel i sin ferd
          enn å være rik og gå krokveier.
          
   
 7 Den som holder fast ved loven, er en klok sønn;
          den som holder lag med fråtsere, fører skam over sin far.
          
   
 8 Den som øker sin rikdom gjennom rente og avgift,
          samler til den som tar seg av de fattige.
          
   
 9 Når noen vender øret bort
          og ikke vil høre på loven,
          blir selv bønnen hans avskyelig.
          
   
10 Den som fører de rettskafne på onde veier,
          faller i sin egen grav.
          Den som er hel, får en god arv.
          
   
11 Den rike er vis i egne øyne,
          en fattig med innsikt ser hva som bor i ham.
          
   
12 Når de rettferdige jubler,
          er det herlighet og glans;
          når de urettferdige tar makten,
          holder folk seg borte.
          
   
13 Den som skjuler syndene sine,
          skal ikke lykkes;
          den som bekjenner og vender seg fra dem,
          finner barmhjertighet.
          
   
14 Salig er den som alltid frykter,
          ulykke rammer den som gjør hjertet hardt.
          
   
15 Som brølende løve og slagbjørn i sprang
          er en urettferdig hersker for et fattig folk.
          
   
16 En uforstandig fyrste
          øker undertrykkelsen;
          den som hater urett vinning,
          får leve lenge.
          
   
17 Den som er tynget av blodskyld,
          er på flukt helt til graven,
          ingen må gi ham hjelp.
          
   
18 Den som er hel i sin ferd, blir berget,
          den som går krokveier, faller i graven.
          
   
19 Den som dyrker sin jord, får spise seg mett,
          den som jager etter tomhet, mettes med fattigdom.
          
   
20 Den trofaste blir rikelig velsignet,
          den som vil bli rik i en fart, vil få sin straff.
          
   
21 Det er galt å gjøre forskjell på folk,
          en kan gjøre seg til forbryter for et stykke brød.
          
   
22 Den gjerrige har det travelt med å vinne rikdom,
          han skjønner ikke
          at han kommer til å lide nød.
          
   
23 Den som viser noen til rette,
          får siden større takk
          enn den som har en glatt tunge.
          
   
24 Den som plyndrer sin far og mor
          og sier: «Det er ingen synd»,
          han er jevngod med ødeleggeren.
          
   
25 Den grådige volder trette,
          den som stoler på Herren, blir mett.
          
   
26 Den som stoler på sitt eget vett, er en dåre,
          den som vandrer med visdom, blir berget.
          
   
27 Den som gir til de fattige, lider aldri nød,
          men den som vender blikket bort,
          forbannes av mange.
          
   
28 Når de urettferdige tar makten, holder folk seg borte,
          når de går til grunne, blir de rettferdige mange.
Forrige kapittelNeste kapittel

02. august 2021

Dagens Bibelord

1. Mosebok 33,1–11

Les i nettbibelen

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. ... Vis hele teksten

1Jakob såg opp og fekk auge på Esau, som kom med fire hundre mann. Då fordelte han borna mellom Lea, Rakel og dei to slavekvinnene. 2Han stilte slavekvinnene og borna deira fremst, Lea og borna hennar bak dei og Rakel med Josef sist. 3Sjølv gjekk han føre dei og bøygde seg sju gonger til jorda, til han kom bort til bror sin. 4Men Esau sprang imot han, slo armane rundt han, kasta seg om halsen på han og kyste han. Og dei gret. 5Esau såg opp og fekk auge på kvinnene og borna. Då sa han: «Kven er det du har med deg?» Jakob svara: «Det er dei borna som Gud i sin nåde har gjeve tenaren din.» 6Slavekvinnene kom då fram med borna sine og bøygde seg til jorda. 7Lea kom òg fram med borna sine og bøygde seg. Til slutt gjekk Josef og Rakel fram og bøygde seg. 8Esau spurde: «Kva ville du med heile den flokken eg møtte?» «Eg ville at min herre skulle sjå på meg med velvilje», svara han. 9Då sa Esau: «Eg har rikeleg, bror. Ta du vare på det som ditt er!» 10«Nei, kjære deg», svara Jakob, «ser du på meg med velvilje, så ta imot gåva mi! For då eg såg andletet ditt, var det som eg såg Guds eige andlet; så venleg var du mot meg. 11Ta no imot gåva som eg lét senda deg! For Gud har vore nådig mot meg, og eg har alt eg treng.» Jakob bad han så inntrengjande at han tok imot gåva.