Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Paulus’ første brev til korinterne

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Forrige kapittel

Innsamlingen til de hellige i Jerusalem
16Når det gjelder innsamlingen til de hellige, skal også dere gjøre slik jeg har pålagt menighetene i Galatia.  2 Første dag i uken skal hver enkelt av dere hjemme hos seg selv legge til side så mye som dere er i stand til, for at innsamlingen ikke først skal begynne når jeg kommer.  3 Når jeg er kommet, skal jeg gi anbefalingsbrev til dem dere finner skikket, og sende dem til Jerusalem med gaven.  4 Om det er nødvendig at også jeg reiser, kan de dra sammen med meg.
Hilsener og sluttord
 5 Jeg kommer til dere når jeg har vært i Makedonia. Der reiser jeg bare igjennom,  6 men hos dere vil jeg nok bli en stund, kanskje vinteren over. Så kan dere utruste meg for reisen videre, hvor den nå går.  7 Denne gangen besøker jeg dere ikke bare på gjennomreise. Jeg håper å kunne bli en tid hvis Herren tillater det.  8 I Efesos blir jeg til pinse.  9 For her er det åpne dører og rike muligheter for meg, og motstanderne er mange.
   
10 Dersom Timoteus kommer, så sørg for at han kan kjenne seg trygg hos dere. For han gjør Herrens gjerning akkurat som jeg selv. 11 Derfor skal ingen se ned på ham. Hjelp ham videre på reisen og la ham fare med fred, så han kan komme tilbake. For jeg og våre søsken venter på ham.
   
12 Når det gjelder vår bror Apollos, har jeg bedt ham inntrengende om å reise til dere sammen med brødrene. Men han er slett ikke villig til å reise nå; han kommer så snart han får anledning.
   
13 Vær våkne, stå fast i troen, vær modige og sterke! 14 La alt dere gjør, skje i kjærlighet.
   
15 Enda en ting ber jeg dere om, søsken. Dere vet at familien til Stefanas var en første frukt i Akaia, og at de har viet seg til tjenesten for de hellige. 16 Også dere må underordne dere under slike som dem og under enhver som strever og arbeider sammen med meg. 17 Jeg er glad for at Stefanas, Fortunatus og Akaikos er kommet. De har oppveid savnet av dere 18 og beroliget både meg og dere. Ha respekt for slike som dem.
   
19 Menighetene i Asia hilser dere. Akvilas og Priska og menigheten som samles i deres hus, hilser dere hjertelig i Herrens navn. 20 Alle våre søsken her sender sin hilsen. Hils hverandre med et hellig kyss!
   
21 Jeg, Paulus, skriver min hilsen med egen hånd. 22 Den som ikke elsker Herren, forbannet være han! Marana ta! 23 Herren Jesu nåde være med dere! 24 Min kjærlighet er med dere alle i Kristus Jesus.
Note: innsamlingen til de hellige: pengeinnsamlingen til de nødlidende i menigheten i Jerusalem. Jf. v. 3; Apg 24,17; Rom 15,26; 2 Kor 8,6; Gal 2,10.
1 Kor 16,8 viser til Note: I Efesos: Paulus skriver 1 Kor i Efesos. ▶byer.
Note: åpne dører: et bilde på at folk er åpne for evangeliet. Jf. Apg 14,27; 2 Kor 2,12; Kol 4,3; Åp 3,8.
1 Kor 16,11 viser til 1 Tim 4,12
Note: søsken: Paulus bruker ofte dette ordet når han tiltaler og omtaler sine medkristne. ▶søsken.
1 Kor 16,12 viser til 1 Kor 1,12
Note: brødrene: Jf. v. 17.
1 Kor 16,15 viser til 1 Kor 1,16
Note: en første frukt: bilde som spiller på førstegrøden, det første som ble modent av korn og frukt i avlingen.
1 Kor 16,22 viser til Gal 1,8f, Åp 22,20
Note: Marana ta!: aram. bønnerop som betyr «Kom, Herre!» Jf. Åp 22,20. Ordene kan også deles på en annen måte: maran ata, «Herren er kommet» eller «Herren kommer».
Forrige kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.