Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Tredje Mosebok

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27

Forrige kapittelNeste kapittel

Arons første offerhandling
9På den åttende dagen kalte Moses til seg Aron og sønnene hans og de eldste i Israel.  2 Han sa til Aron: «Ta en oksekalv til syndoffer og en vær til brennoffer, begge uten feil. Før dem fram for Herrens ansikt.  3 Si så til israelittene: Ta en geitebukk til syndoffer, en kalv og et lam til brennoffer, årsgamle og uten feil,  4 en okse og en vær til fredsoffer som skal ofres for Herrens ansikt, og så et grødeoffer med olje i. For i dag vil Herren vise seg for dere.»
   
 5 De tok med seg det som Moses hadde gitt påbud om, fram til telthelligdommen. Så trådte hele menigheten fram og sto for Herrens ansikt.  6 Da sa Moses: «Dette er det Herren har påbudt dere å gjøre, slik at Herrens herlighet skal vise seg for dere.»  7 Og Moses sa til Aron: «Du skal gå fram til alteret og ofre syndofferet og brennofferet ditt og gjøre soning for deg selv og for folket! Bær så fram folkets offer og gjør soning for dem, slik som Herren har gitt påbud om!»
   
 8 Så gikk Aron fram til alteret og slaktet kalven som var syndoffer for ham selv.  9 Arons sønner bar fram blodet til ham, og han dyppet fingeren i blodet og strøk det på alterhornene. Resten av blodet helte han ut ved foten av alteret. 10 Fettet, nyrene og leverlappen av syndofferdyret lot han gå opp i røyk på alteret, slik som Herren hadde pålagt Moses. 11 Men kjøttet og skinnet brente han opp utenfor leiren. 12 Så slaktet han brennofferet. Arons sønner rakte ham blodet, og han stenket det rundt om på alteret. 13 De rakte ham selve brennofferet, stykke for stykke og med hodet, og han lot det gå opp i røyk på alteret. 14 Innvollene og beina vasket han og brente dem på alteret sammen med brennofferet.
   
15 Så bar han fram folkets offer. Han tok bukken som var syndoffer for folket, slaktet den og ofret den som syndoffer på samme måte som den første. 16 Han bar fram brennofferet og gjorde slik det var bestemt. 17 Grødeofferet bar han også fram. Han tok en håndfull av det og lot det gå opp i røyk på alteret, i tillegg til morgenbrennofferet. 18 Han slaktet oksen og væren som var folkets fredsoffer. Sønnene hans rakte ham blodet, og han stenket det rundt om på alteret. 19 Fettet på oksen og væren, både fetthalen, fettet som dekket innvollene, begge nyrene og leverlappen, 20 alt dette la de på bryststykkene. Aron lot fettet gå opp i røyk på alteret. 21 Men bryststykkene og det høyre låret svingte han som et svingeoffer for Herrens ansikt, slik som Moses hadde gitt påbud om.
   
22 Aron løftet hendene over folket og velsignet dem. Så gikk han ned, etter at han hadde båret fram syndofferet, brennofferet og fredsofferet. 23 Deretter gikk Moses og Aron inn i telthelligdommen. Da de kom ut igjen, velsignet de folket, og Herrens herlighet viste seg for hele folket. 24 Det fór ut ild fra Herren og fortærte det som var på alteret, både brennofferet og fettet. Da folket så det, ropte de høyt av glede og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
Forrige kapittelNeste kapittel

03. desember 2021

Dagens bibelord

Hebreerne 6,13–20

Les i nettbibelen

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. ... Vis hele teksten

13Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved. 14Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik. 15Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham. 16Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger. 17Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed. 18Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss. 19Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når innenfor forhenget, 20dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.