Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jesaja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

Forrige kapittelNeste kapittel

Den store omveltningen
24Se, Herren herjer jorden
          og legger den øde,
          fordreier ansiktet på den
          og sprer dem som bor der.
          
   
 2 Da går det folk som prest,
          slave som herre,
          slavekvinne som husfrue,
          kjøper som selger,
          långiver som låntaker,
          innkrever som skyldner.
          
   
 3 Herjes, herjes skal jorden
          og plyndres, plyndres,
          for dette ordet har Herren talt.
          
   
 4 Jorden sørger og visner,
          verden tørker bort og visner,
          både jorden og det høye tørker bort.
          
   
 5 Jorden er vanhelliget
          av dem som bor der.
          For de har overtrådt lover,
          forandret forskrifter,
          brutt den evige pakt.
          
   
 6 Derfor blir jorden
          fortært av forbannelse.
          De som bor der,
          må bøte for sin skyld.
          Derfor brenner de som bor på jorden,
          bare en liten rest blir tilbake.
          
   
 7 Den nye vinen sørger,
          vinstokken tørker bort,
          alle som var glade i hjertet, må sukke.
          
   
 8 Trommenes glede tar slutt,
          lyden av jubel stilner,
          lyrens glede tar slutt.
          
   
 9 Folk drikker ikke vin til sang,
          det sterke smaker bittert for den som drikker.
          
   
10 Knust er den øde byen,
          stengt er hvert hus, ingen slipper inn.
          
   
11 I gatene er det klagerop,
          de har ikke vin,
          all glede har mørknet,
          fryd er forvist fra landet.
          
   
12 Byen er lagt øde,
          porten er knust.
          
   
13 For blant folkene på jorden
          skal det bli som når en slår ned oliven,
          som når de siste druene plukkes.
          
   
14 De roper høyt
          og jubler over Herrens velde.
          De roper av glede i vest.
          
   
15 «Så gi ære til Herren i øst,
          til Herren Israels Guds navn
          ved kystene i vest!»
          
   
16 Fra jordens ende hører vi sanger
          til Den rettferdiges pris.

Den siste trengsel
          Men jeg må si:
          Det er ute med meg,
          ute med meg, ve meg!
          Svikere sviker!
          Svik!
          Svikere sviker!
          
   
17 Det blir gru og grav og garn
          for deg som bor på jorden!
          
   
18 Den som flykter fra gru,
          skal falle i grav,
          kommer han seg opp av graven,
          skal han fanges i garnet.
          For slusene i det høye er åpnet,
          og jordens grunnvoller skjelver.
          
   
19 Jorden revner og rister,
          jorden vakler og vingler,
          jorden skjelver og skaker.
          
   
20 Jorden sjangler som en drukken
          og svaier som et skur.
          Synden ligger tungt på den,
          den faller og reiser seg ikke mer.
          
   
21 Den dagen skal Herren straffe
          den høye hær i det høye
          og jordens konger på jorden.
          
   
22 De skal samles som fanger i et hull,
          stenges inne i et fengsel
          og langt om lenge få sin straff.
          
   
23 Da skal månen bli til spott og solen til skamme.
          For Herren over hærskarene er konge
          på Sion-fjellet og i Jerusalem.
          Hans eldste skal se hans herlighet.
Jes 24,4 viser til Hos 4,3
Jes 24,13 viser til Jes 17,5f
Forrige kapittelNeste kapittel

27. september 2021

Dagens Bibelord

Salmane 38,10–16

Les i nettbibelen

10Herre, du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikkje løynt for deg. 11Hjartet hamrar, krafta sviktar, sjølv lyset i auga har forlate meg. 12Vener og dei som står meg nær, held seg borte frå mi plage, mine næraste held seg langt unna. ... Vis hele teksten

10Herre, du kjenner min lengsel, mitt sukk er ikkje løynt for deg. 11Hjartet hamrar, krafta sviktar, sjølv lyset i auga har forlate meg. 12Vener og dei som står meg nær, held seg borte frå mi plage, mine næraste held seg langt unna. 13Dei som står meg etter livet, set snarer for meg. Dei som vil meg vondt, talar om å skada meg, dei grundar dagen lang på svik. 14Men eg er lik ein døv, eg høyrer ikkje, eg er lik ein mållaus som ikkje opnar munnen. 15Eg er lik ein mann som ikkje høyrer og ikkje har svar i sin munn. 16Men det er deg, Herre, eg ventar på. Du vil svara meg, Herre, min Gud.