Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Johannes’ åpenbaring

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22

Forrige kapittelNeste kapittel

Boken med sju segl
5Og jeg så at han som satt på tronen, hadde en bokrull i sin høyre hånd. Det var skrevet både inni og utenpå den, og den var forseglet med sju segl.  2 Da så jeg en mektig engel som ropte med høy røst: «Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene?»  3 Men verken i himmelen eller på jorden eller under jorden var det noen som kunne åpne boken eller se i den.  4 Da gråt jeg sårt, fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den.  5 Men en av de eldste sa til meg: «Gråt ikke! For løven av Judas stamme, Davids rotskudd, har seiret og kan åpne boken og de sju seglene.»
   
 6 Og jeg så et lam som sto midt på tronen, mellom de fire skapningene og i kretsen av de eldste, og det så ut som lammet var slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, og øynene er Guds sju ånder som er sendt ut over hele jorden.  7 Lammet kom og tok imot bokrullen fra den høyre hånden til ham som satt på tronen.
   
 8 Da det tok boken, falt de fire skapningene og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner.  9 De sang en ny sang:
          Verdig er du til å ta imot boken
          og bryte seglene på den.
          For du ble slaktet,
          og med ditt blod har du frikjøpt for Gud
          mennesker av alle stammer og tungemål,
          av alle folk og nasjoner.
          
   
10 Du har gjort dem til et kongerike
          og til prester for vår Gud,
          og de skal herske som konger på jorden.
11 Og jeg så, og jeg hørte lyden av mange engler omkring tronen og de fire skapningene og de eldste – det var myriader på myriader og tusener på tusener. 12 De ropte med høy røst:
          Verdig er Lammet som ble slaktet,
          verdig til å få all makt
          og rikdom, visdom og styrke,
          ære og pris og takk.
13 Og hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, ja, alt som finnes i dem, hørte jeg si:
          Ham som sitter på tronen,
          ham og Lammet være takk og ære,
          pris og makt i all evighet.
14 De fire skapningene svarte: «Amen.» Og de eldste kastet seg ned og tilba.
Åp 5,1 viser til Esek 2,9f
Åp 5,6 viser til Joh 1,29+, Åp 5,12, Åp 13,8, Åp 14,1
Note: midt på tronen: Tronen blir forstått som et podium hvor både Gud og Lammet har sete. Jf. 7,10.
Åp 5,7 viser til Åp 4,2+
Åp 5,9 viser til Sal 96,1, Sal 98,1, Jes 42,10, Åp 14,3
Note: frikjøpt: Uttrykket henspiller på tanken om frikjøp av slaver eller krigsfanger. Jf. Matt 20,28+.
Åp 5,10 viser til Åp 1,6
Åp 5,11 viser til Dan 7,10, Hebr 12,22
Note: myriader: gr. myriádos, «ti tusen», men ordet kan også betegne en uendelig mengde.
Forrige kapittelNeste kapittel

16. september 2021

Dagens Bibelord

Esekiel 37,1–14

Les i nettbibelen

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. ... Vis hele teksten

1Herrens hand kom over meg. Ved Herrens ande førte han meg ut og sette meg ned i ein dal som var full av knoklar. 2Han førte meg omkring mellom dei. Sjå, det låg ei stor mengd med knoklar utover dalen, og dei var heilt tørre. 3Då sa han til meg: «Menneske, kan desse knoklane bli levande att?» Eg svara: «Min Herre og Gud, det veit berre du.» 4Han sa: «Tal profetord over desse knoklane og sei til dei: Tørre knoklar, høyr Herrens ord! 5Så seier Herren Gud til desse knoklane: Sjå! Eg lèt det koma ånd i dykk, så de blir levande. 6Eg fester sener på dykk, legg kjøt på, dreg hud over og gjev dykk andedrag så de blir levande. Då skal de kjenna at eg er Herren.» 7Eg tala profetord, som eg hadde fått bod om. Sjå, eg profeterte, og det tok til å buldra og skjelva. Knoklane la seg inn mot kvarandre, knokkel mot knokkel. 8Eg såg, og sjå! – det kom sener og kjøt på dei, og det drog seg hud over. Men ånd mangla dei. 9Då sa han til meg: «Tal profetord til ånda! Menneske, tal profetisk og sei til ånda: Så seier Herren Gud: Kom, ånd, frå dei fire vindretningane og blås på desse drepne så det kjem liv i dei.» 10Eg tala profetord, som han hadde bode meg. Då kom det ånd i dei, så dei vart levande. Dei reiste seg opp og stod på føtene. Det var ein umåteleg stor hær. 11Så sa han til meg: Menneske, desse knoklane er heile Israelsfolket. Høyr kva dei seier: «Våre knoklar har tørka inn, vår von er knust. Det er ute med oss!» 12Tal difor profetord og sei til dei: Så seier Herren Gud: Sjå, mitt folk, eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav. Så fører eg dykk til Israels-landet. 13Mitt folk, de skal kjenna at eg er Herren når eg opnar gravene dykkar og lèt dykk stiga opp or grav! 14Eg gjev dykk mi ånd, så de blir levande, og lèt dykk finna kvile i dykkar eige land. Då skal de kjenna at eg, Herren, har tala og sett det i verk, seier Herren.