Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel | Neste kapittel |
142En læresalme av David, den gang han var i hulen. En bønn. 2 Jeg roper høyt til Herren. Jeg ber til Herren om nåde. 3 Jeg øser ut min klage og forteller ham om min nød. 4 Når min ånd blir svak, kjenner du min sti. På veien der jeg går, setter de snarer. 5 Vend blikket mot høyre og se: Ingen kjennes ved meg, jeg har ikke noe sted å flykte, ingen bryr seg om meg. 6 Herre, jeg roper til deg. Jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land. 7 Hør når jeg roper, for jeg er fattig og hjelpeløs! Fri meg fra dem som jager meg, de er for sterke. 8 Før meg ut av fengselet så jeg kan prise ditt navn! De rettferdige skal samle seg om meg, for du gjør godt mot meg. |
Forrige kapittel | Neste kapittel |
2Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. 3For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. 4Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel. ... Vis hele teksten
2Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. 3For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet. 4Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel. 5Om noen blant dere mangler visdom, skal han be til Gud, som villig og uten å bebreide gir til alle, og han skal få. 6Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden. 7Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, 8splittet som han er, og ustø i all sin ferd.