Hopp rett til
Kirkeårets teksterDagens bibelord
Bibelleseplaner
Kjøp Bibelen
Forrige kapittel |
Moses dør 34Moses gikk fra slettene i Moab opp på Nebo, toppen av Pisga-fjellet, som ligger rett imot Jeriko. Og Herren lot ham se hele landet: Gilead like til Dan, 2 hele Naftali, Efraims og Manasses land og hele Judas land til havet i vest, 3 Negev og Jordan-sletten ved Jeriko-dalen – Palmebyen – helt ned til Soar. 4 Herren sa til ham: «Dette er det landet som jeg med ed lovet Abraham, Isak og Jakob at jeg ville gi deres etterkommere. Nå har jeg latt deg se det med egne øyne, men du får ikke komme over dit.» 5 Så døde Moses, Herrens tjener, der i Moabs land, slik Herren hadde sagt. 6 Han gravla ham nede i dalen i Moab, rett imot Bet-Peor. Men til denne dag har ingen visst hvor graven er. 7 Moses var hundre og tjue år da han døde. Enda var hans øyne ikke matte og hans livskraft ikke svekket. 8 Israelittene gråt over Moses i tretti dager på slettene i Moab, inntil sørgetiden var slutt. 9 Josva, sønn av Nun, var fylt av visdoms ånd fordi Moses hadde lagt hendene på ham. Israelittene var lydige mot ham og gjorde som Herren hadde befalt Moses. 10 Aldri igjen sto det fram i Israel en profet som Moses, som Herren ga seg til kjenne for, ansikt til ansikt. 11 Husk alle de tegn og under Herren sendte ham for å gjøre i Egypt, med farao og alle hans tjenere og hele hans land. 12 Og husk den sterke hånden og alle de store og skremmende gjerningene som Moses gjorde for øynene på hele Israel. 5 Mos 34,1 viser til 5 Mos 3,27 5 Mos 34,4 viser til 1 Mos 12,7, 5 Mos 32,52 5 Mos 34,7 viser til 5 Mos 31,2 5 Mos 34,8 viser til 4 Mos 20,29 5 Mos 34,9 viser til 4 Mos 27,18-23, 5 Mos 1,13, 5 Mos 16,18 5 Mos 34,10 viser til 2 Mos 33,11, 4 Mos 12,8-10 |
Forrige kapittel |
1Ja, likna Gud, de som er hans kjære born. 2Lev i kjærleik, liksom Kristus elska oss og gav seg sjølv for oss som ei gåve og eit offer, ein velluktande ange for Gud. ... Vis hele teksten
1Ja, likna Gud, de som er hans kjære born. 2Lev i kjærleik, liksom Kristus elska oss og gav seg sjølv for oss som ei gåve og eit offer, ein velluktande ange for Gud. 3Hor, alle slag ureinskap og eigesjuke må ikkje eingong nemnast mellom dykk; slikt sømer seg ikkje mellom dei heilage. 4Rå ord, tåpeleg tale og grovt snakk er òg uhøveleg. Sei heller Gud takk! 5For det skal de vita at ingen som driv hor, lever eit ureint liv eller er eigesjuk, har arverett til Kristi og Guds rike, for dette er avgudsdyrking. 6Lat ingen narra dykk med tomme ord, for det er slikt som gjer at Guds vreide kjem over dei ulydige. 7Gjer ikkje felles sak med slike! 8Ein gong var de sjølve mørker, men no – i Herren – er de lys. Så lev som born av lyset! 9For fruktene av lyset viser seg i alt som er godt, i rettferd og i sanning. 10Prøv då kva som er til glede for Herren! 11Ta ikkje del i dei gjerningane som høyrer mørkret til, for dei ber inga frukt; avslør dei heller.