Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Jeremia

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52

Forrige kapittelNeste kapittel

Slaver for kongen av Babel
25Dette ordet kom til Jeremia om hele folket i Juda i det fjerde året Jojakim, sønn av Josjia, var konge i Juda, det vil si det første året Nebukadnesar var konge i Babel.  2 Profeten Jeremia sa det til hele folket i Juda og alle som bodde i Jerusalem:
   
 3 Fra det trettende året Josjia, Amons sønn, var konge i Juda og til denne dag, det vil si i tjuetre år, har Herrens ord kommet til meg. Sent og tidlig har jeg talt til dere, men dere ville ikke høre.  4 Sent og tidlig sendte Herren alle sine tjenere profetene til dere, men dere ville ikke høre. Dere vendte ikke øret til for å høre  5 når de sa: Vend om, hver fra sin onde vei og sine onde gjerninger, så skal dere til alle tider få bo på den jorden som Herren ga dere og fedrene deres.  6 Dere skal ikke følge andre guder, ikke tjene dem og ikke tilbe dem. Dere skal ikke gjøre meg rasende med det deres egne hender har laget. Da skal jeg ikke skade dere.  7 Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren. Dere gjorde meg rasende med det deres egne hender har laget, til skade for dere selv.
   
 8 Derfor sier Herren over hærskarene: Fordi dere ikke hørte på mine ord,  9 sender jeg nå bud og henter alle slektene fra nord, sier Herren, og kong Nebukadnesar av Babel, min tjener. Jeg lar dem komme over dette landet og alle som bor i det, og over alle folkeslagene omkring. Jeg slår dem med bann og utsletter dem. Jeg legger dem øde, gjør dem til spott og til evige ruiner. 10 Hos dem gjør jeg ende på lyden av jubel og glede, stemmen til brudgom og brud, lyden av håndkvern og lyset fra lamper. 11 Hele dette landet skal bli til ruin og ørken, og disse folkeslagene skal gjøre slavearbeid for kongen av Babel i sytti år.
   
12 Så, når sytti år er gått, vil jeg straffe kongen av Babel og hele folket der for deres synd, sier Herren, og jeg vil straffe kaldeernes land; jeg gjør det til ørken for alltid. 13 Alt jeg har sagt om dette landet, lar jeg komme over det, alt som er skrevet i denne boken, og som Jeremia har forkynt mot alle folkeslagene. 14 For også de må gjøre slavearbeid for mektige folkeslag og store konger. Slik gjengjelder jeg dem for gjerningene deres og for deres henders verk.
Vredens vin
15 Dette sa Herren, Israels Gud, til meg: Ta dette begeret med vredens vin fra min hånd og skjenk av det til de folkeslagene som jeg sender deg til. 16 De skal drikke og rave og rase fordi jeg sender sverd blant dem.
   
17 Da tok jeg begeret fra Herrens hånd og skjenket til alle folkeslagene han sendte meg til: 18 Jerusalem og byene i Juda, kongene og stormennene der, så de skulle bli til ruin og ødemark, til spott og forbannelse, slik det er i dag; 19 farao, kongen i Egypt, tjenerne og stormennene og hele folket hans, 20 og alt blandingsfolket; alle kongene i Us, alle kongene i filisternes land, Asjkalon, Gaza, Ekron og de som er igjen i Asjdod; 21 Edom, Moab og Ammon; 22 alle kongene i Tyros og Sidon og kongene fra fjerne kyster på den andre siden av havet; 23 Dedan, Tema og Bus og alle som har kortklipt hår ved tinningen; 24 alle araberkongene og alle kongene over blandingsfolkene som bor i ørkenen; 25 alle kongene i Simri, Elam og Media; 26 alle kongene i nord, både nære og fjerne, den ene etter den andre, ja, alle kongerikene som finnes utover jorden. Til slutt skal også kongen av Sjesjak drikke.
   
27 Du skal si til dem: Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Drikk til dere blir fulle og spyr! Dere skal falle for sverdet jeg sender blant dere, og ikke reise dere igjen. 28 Men dersom de nekter å ta begeret fra din hånd for å drikke, skal du si til dem: Så sier Herren over hærskarene: Drikke skal dere! 29 Se, først sender jeg ulykke over byen som mitt navn er nevnt over. Og så skulle dere slippe straff! Nei, dere skal ikke slippe. For jeg kaller på sverdet mot alle som bor på jorden, sier Herren over hærskarene.
Hør hvordan gjeterne skriker
30 Du skal profetere for dem med alle disse ordene. Du skal si til dem:
        
           Herren skal brøle fra det høye,
          la røsten runge fra sin hellige bolig.
          Han brøler over sin beitemark,
          roper lik folk som tråkker druer,
          til alle som bor på jorden.
          
   
31 Lyden når til jordens ende.
          For Herren fører sak mot folkene,
          alt som lever, stevner han for retten,
          de lovløse overgir han til sverdet,
          sier Herren.
          
   
32 Så sier Herren over hærskarene:
          En ulykke skal spre seg
          fra folkeslag til folkeslag.
          En sterk storm bryter løs
          fra jordens ytterste ende.
        
33 Den dagen skal det ligge mennesker som Herren har drept, fra den ene enden av jorden til den andre. De får ingen sørgehøytid, de skal ikke bli samlet eller gravlagt, de skal bli til gjødsel på jorden.
          
   
34 Klag og skrik, dere gjetere,
          velt dere i støvet,
          dere herrer over flokken!
          For nå er tiden kommet da dere skal slaktes.
          Dere skal bli spredt
          og falle som kostbare kar.
          
   
35 Gjeterne klarer ikke å flykte,
          det er ingen redning for herrene over flokken.
          
   
36 Hør hvordan gjeterne skriker
          og herrene over flokken klager!
          For Herren herjer beitene deres,
          
   
37 fredelige beitemarker legges øde
          fordi Herren er brennende vred.
          
   
38 Som ungløven har han forlatt sitt skjul.
          For landet deres er lagt øde
          av det herjende sverdet
          og av hans brennende vrede.
Forrige kapittelNeste kapittel

18. januar 2022

Dagens bibelord

Markus 2,23–28

Les i nettbibelen

23Ein gong Jesus gjekk langsmed kornåkrane på sabbaten, tok læresveinane hans til å riva av aks medan dei gjekk. 24Då sa farisearane til han: «Sjå, kvifor gjer dei slikt som ingen har lov til på sabbaten?» ... Vis hele teksten

23Ein gong Jesus gjekk langsmed kornåkrane på sabbaten, tok læresveinane hans til å riva av aks medan dei gjekk. 24Då sa farisearane til han: «Sjå, kvifor gjer dei slikt som ingen har lov til på sabbaten?» 25Han svara: «Har de aldri lese kva David gjorde då han var i naud og både han og mennene hans svalt? 26Han gjekk inn i Guds hus den tid Abjatar var øvsteprest, og åt skodebrøda, dei som berre prestane har lov til å eta. Han gav òg til dei som var med han.» 27Og Jesus sa til dei: «Sabbaten vart til for mennesket og ikkje mennesket for sabbaten. 28Difor er Menneskesonen herre over sabbaten òg.»