Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Sakarja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Neste kapittel

Vend om
1I den åttende måneden i det andre regjeringsåret til Dareios kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo:
   
 2 Herren var harm på fedrene deres.  3 Du skal si til folket: Så sier Herren over hærskarene: Vend tilbake til meg, sier Herren over hærskarene, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren over hærskarene.  4 Ikke vær lik fedrene deres. De tidligere profetene ropte ut for dem: «Så sier Herren over hærskarene: Vend nå om fra de onde veiene og de onde gjerningene deres!» Men de hørte ikke og lyttet ikke til meg, sier Herren.  5 Fedrene deres, hvor er de? Og profetene, lever de evig?  6 De budene og forskriftene som jeg påla mine tjenere profetene, har ikke de innhentet fedrene deres? Så vendte de om og sa: « Herren over hærskarene har gjort det han hadde bestemt å gjøre med oss, slik vår ferd og våre gjerninger har fortjent.»
Første syn: rytterne
 7 På den tjuefjerde dagen i den ellevte måneden, det er måneden sjebat, i det andre året til Dareios kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo:
   
 8 I natt så jeg, og se! – en mann satt på en rød hest. Den sto mellom myrtebuskene i kløften. Bak ham var det røde, rødbrune og hvite hester.  9 Da sa jeg: «Hva er dette, herre?» Engelen som talte med meg, svarte: «Jeg skal vise deg hva dette er.» 10 Mannen som sto mellom myrtene, tok til orde og sa: «Dette er de som Herren har sendt for at de skal dra omkring på jorden.» 11 De svarte Herrens engel som sto mellom myrtene: «Vi har dratt omkring på jorden, og se, hele jorden ligger i ro.» 12 Herrens engel svarte: « Herre over hærskarene, hvor lenge vil det vare før du viser barmhjertighet mot Jerusalem og byene i Juda, som du har vært harm på i disse sytti årene?» 13 Og Herren svarte engelen som talte med meg, med gode og trøstende ord. 14 Så sa engelen som talte med meg: Rop ut:
        
          Så sier Herren over hærskarene:
          Jeg er full av lidenskap
          for Jerusalem og Sion,
          
   
15 stor er min harme
          mot de selvgode folkeslagene.
          For jeg var bare litt harm,
          men de hjalp ulykken fram.
          
   
16 Derfor sier Herren:
          Jeg vender tilbake til Jerusalem med barmhjertighet.
          Der skal mitt hus bygges,
          sier Herren over hærskarene,
          og målesnor strekkes ut over Jerusalem.
          
   
17 Rop ut enda en gang:
          Så sier Herren over hærskarene:
          Enda en gang skal byene mine
          flyte over av det som godt er,
          enda en gang skal Herren trøste Sion,
          velge ut Jerusalem enda en gang.
Sak 1,1 viser til Esra 5,1, Hag 1,1
Note: i … regjeringsåret: 520 f.Kr.
Note: den tjuefjerde … året: i februar 519 f.Kr.
Sak 1,9 viser til Sak 2,2
Sak 1,12 viser til Sal 102,14, Jes 23,15-17, Jes 40,2, Jer 29,10
Note: disse sytti årene: Sytti år ble regnet som en passende straffeutmåling.
Sak 1,15 viser til Jes 10,5f
Sak 1,16 viser til Jes 54,7f, Sak 8,3
Note: målesnor strekkes: Byen og murene skal måles og bygges opp igjen. Jf. Jer 31,38f.
Neste kapittel

17. oktober 2021

Dagens Bibelord

Lukas 16,19–31

Les i nettbibelen

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. ... Vis hele teksten

19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24‘Far Abraham’, ropte han, ‘ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.’ 25Men Abraham svarte: ‘Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.’ 27Da sa den rike: ‘Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.’ 29Men Abraham sa: ‘De har Moses og profetene, de får høre på dem.’ 30Han svarte: ‘Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.’ 31Abraham sa: ‘Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.’»