Bibelsøk

Søk
Velg oversettelse
Hvor finner jeg...

.

Tilbake til oversikten

Sakarja

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Neste kapittel

Vend om
1I den åttende måneden i det andre regjeringsåret til Dareios kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo:
   
 2 Herren var harm på fedrene deres.  3 Du skal si til folket: Så sier Herren over hærskarene: Vend tilbake til meg, sier Herren over hærskarene, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren over hærskarene.  4 Ikke vær lik fedrene deres. De tidligere profetene ropte ut for dem: «Så sier Herren over hærskarene: Vend nå om fra de onde veiene og de onde gjerningene deres!» Men de hørte ikke og lyttet ikke til meg, sier Herren.  5 Fedrene deres, hvor er de? Og profetene, lever de evig?  6 De budene og forskriftene som jeg påla mine tjenere profetene, har ikke de innhentet fedrene deres? Så vendte de om og sa: « Herren over hærskarene har gjort det han hadde bestemt å gjøre med oss, slik vår ferd og våre gjerninger har fortjent.»
Første syn: rytterne
 7 På den tjuefjerde dagen i den ellevte måneden, det er måneden sjebat, i det andre året til Dareios kom Herrens ord til profeten Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo:
   
 8 I natt så jeg, og se! – en mann satt på en rød hest. Den sto mellom myrtebuskene i kløften. Bak ham var det røde, rødbrune og hvite hester.  9 Da sa jeg: «Hva er dette, herre?» Engelen som talte med meg, svarte: «Jeg skal vise deg hva dette er.» 10 Mannen som sto mellom myrtene, tok til orde og sa: «Dette er de som Herren har sendt for at de skal dra omkring på jorden.» 11 De svarte Herrens engel som sto mellom myrtene: «Vi har dratt omkring på jorden, og se, hele jorden ligger i ro.» 12 Herrens engel svarte: « Herre over hærskarene, hvor lenge vil det vare før du viser barmhjertighet mot Jerusalem og byene i Juda, som du har vært harm på i disse sytti årene?» 13 Og Herren svarte engelen som talte med meg, med gode og trøstende ord. 14 Så sa engelen som talte med meg: Rop ut:
        
          Så sier Herren over hærskarene:
          Jeg er full av lidenskap
          for Jerusalem og Sion,
          
   
15 stor er min harme
          mot de selvgode folkeslagene.
          For jeg var bare litt harm,
          men de hjalp ulykken fram.
          
   
16 Derfor sier Herren:
          Jeg vender tilbake til Jerusalem med barmhjertighet.
          Der skal mitt hus bygges,
          sier Herren over hærskarene,
          og målesnor strekkes ut over Jerusalem.
          
   
17 Rop ut enda en gang:
          Så sier Herren over hærskarene:
          Enda en gang skal byene mine
          flyte over av det som godt er,
          enda en gang skal Herren trøste Sion,
          velge ut Jerusalem enda en gang.
Sak 1,1 viser til Esra 5,1, Hag 1,1
Note: i … regjeringsåret: 520 f.Kr.
Note: den tjuefjerde … året: i februar 519 f.Kr.
Sak 1,9 viser til Sak 2,2
Sak 1,12 viser til Sal 102,14, Jes 23,15-17, Jes 40,2, Jer 29,10
Note: disse sytti årene: Sytti år ble regnet som en passende straffeutmåling.
Sak 1,15 viser til Jes 10,5f
Sak 1,16 viser til Jes 54,7f, Sak 8,3
Note: målesnor strekkes: Byen og murene skal måles og bygges opp igjen. Jf. Jer 31,38f.
Neste kapittel

20. oktober 2021

Dagens Bibelord

Forkynneren 4,17–5,6

Les i nettbibelen

17Vokt din fot når du går til Guds hus! Det er bedre å komme dit for å lytte enn å bære fram offer slik dårer gjør; de vet ikke annet enn å gjøre det onde. ... Vis hele teksten

17Vokt din fot når du går til Guds hus! Det er bedre å komme dit for å lytte enn å bære fram offer slik dårer gjør; de vet ikke annet enn å gjøre det onde. 1Vær ikke for snar med munnen, og la ikke hjertet forhaste seg når du vil tale et ord for Guds ansikt. For Gud er i himmelen og du på jorden, la derfor dine ord være få! 2Med travelhet følger tankespinn, med dårers tale for mange ord. 3Når du gir Gud et løfte, så drøy ikke med å oppfylle det. For han har ingen glede i dårer. Hold det du har lovet ham! 4Det er bedre at du ikke gir ham noe løfte, enn å love og ikke holde det. 5La ikke munnen få deg til å synde, og si ikke til Guds sendebud: «Jeg gjorde det av vanvare.» Hvorfor vil du gjøre Gud harm med dine ord, så han ødelegger det du har gjort? 6Midt i alle drømmer, all tomhet, alle ord: Ha ærefrykt for Gud! 6