Å be med Bibelen i krisetider – Dag 1

Bibelens ord har talt til mennesker gjennom tusener av år. Denne leseplanen har til hensikt å hjelpe oss til å føre samtaler mellom Bibelens tekster og våre egne liv – i en tid hvor pandemien utfordrer og endrer våre liv. Sammen kan vi gi ord og tankehjelp for å be med Bibelen i krisetider.

Tempelbønn

I de mange fortellingene om Israelsfolkets vandring fra Egypt og inn Kanaans land var telthelligdommen, Tabernakelet, senter for folkets tro og tilbedelse. Etter at kong David etablerte Jerusalem som hovedstad begynte han forberedelsene til å bygge et tempel som symbol for Guds nærhet. Han ville at tempelet skulle være stort og praktfullt. Men Gud sa til David «du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en kriger som har utløst blod», (1 Krøn 28,3). Flere kapitler i Det gamle testamentet forteller om dette praktfulle bygget. Da alt var ferdig ba Salomo en av de lengste bønner vi har i Bibelen. Den står både i 1. Kongebok kapittel 8 og i 2. Krønikebok kapittel 6.

I dag ser vi på to av leddene i denne bønnen. Den første av disse, 1 Kong 8,37-40, beskriver hvordan folk vil vende seg til Gud med sin nød og sine rop når ulykker rammer. «Når ditt folk bærer fram bønner og rop om nåde fordi de kjenner at det stikker dem i hjertet og brer ut sine hender mot dette huset, da må du høre i himmelen der du troner.»

Vi har mange eksempler på slike bønner i Bibelens egen bønnebok. I klagesangene beskriver folket sin nød. De skildrer fortvilelsen og nøden. I bønnens språk taler mennesker sant om livet sitt og adresser det til Gud, se salmer som Salme 13 og Salme 38. Det ser ut som om salmene heller overdriver nødsskildringen enn å dekke den til. Gud inviterer oss til å rope til han ut fra hvordan våre liv er og kjennes. Selv de kritiske ropene til Gud er en del av dette bønnespråket. I fortvilelse kan den bedende rope: hvor lenge? Sal 13,1, Våkn opp og hjelp meg!, Sal 35,23.

Det neste leddet i denne bønnen (1 Kong 8,41-43), handler om den fremmede som roper til Gud. Den fromme kongen ber om at Gud hører de fremmedes bønner. Overalt på denne jorden roper mennesker til Gud midt i den nød de erfarer. Menneskers lengsel har gitt Gud mange navn. I vår bønn til Faderen, Sønnen og Den hellige ånd ber vi i dag om at Gud hører alle bønner som bes fra menneskers hjerter og møter oss alle med omsorg og kjærlighet.

Kjære gode Gud,
vern oss og jordens mennesker fra borgerkrig og redsler,
vern oss fra klimaødeleggelser og feige ansvarsfraskrivelser,
verns oss fra sykdom og pandemiens heringer.
Hør våre rop fra alle jordens land og tungemål.

Bibeltekst

1. Kongebok 8,37–43

37Når det blir hungersnød i landet, når det kommer pest, når det kommer kornsot og svartrust, gresshopper og larver, når fienden omringer landets byer – uansett hva slags plage og sykdom det er – 38og så en eller annen eller hele ditt folk Israel bærer fram bønner og rop om nåde fordi de kjenner at det stikker dem i hjertet, og brer ut sine hender mot dette huset, 39da må du høre det i himmelen der du troner. Tilgi, grip inn og gi enhver igjen etter hans ferd, du som kjenner hans hjerte! For du er den eneste som kjenner alle menneskers hjerte. 40Så skal de frykte deg alle de dager de lever i landet du ga våre fedre. 41Det kan også hende at fremmede som ikke hører til ditt folk Israel, kommer fra et land langt borte for ditt navns skyld. 42For de skal få høre om ditt store navn, din sterke hånd og din utstrakte arm. Når de så kommer og ber, vendt mot dette huset, 43da må du høre dem i himmelen der du troner, og gjøre alt det de roper til deg om! Slik skal alle folk på jorden lære navnet ditt å kjenne, og de skal frykte deg slik ditt folk Israel gjør, og vite at navnet ditt er nevnt over dette huset som jeg har bygd.