Å be med Bibelen i krisetider – Dag 2

Bibelens ord har talt til mennesker gjennom tusener av år. Denne leseplanen har til hensikt å hjelpe oss til å føre samtaler mellom Bibelens tekster og våre egne liv – i en tid hvor pandemien utfordrer og endrer våre liv. Sammen kan vi gi ord og tankehjelp for å be med Bibelen i krisetider.

Bønnen fra korset

Alle evangeliene er skrevet på gresk. Kun noen få ganger gjengir evangeliefortellingene ord og uttrykk som er talt på hebraisk eller arameisk – det språket Jesus selv brukte. Både Matteus og Markusevangeliet forteller om Jesu rop på korset. Ved den niende time (klokka tre) ropte Jesus med høy røst: «Eloï, Eloï, lemá sabaktáni?» Dette er arameisk og betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg.» Mange av de som hørte dette ropet kjente godt de mange salmene i Salmenes bok. De visste at akkurat disse ordene er første strofe på en av Bibelens salmer. Kan hende Jesus resiterte hele denne salmen. Også vi introduserer en sang med de første ordene i sangen.

Salme 22 er en klagesang. Les hele salmen og tenk at dette er ord som den døende Jesus hvisket og ropte, resiterte og sukket seg gjennom.

I mange av Bibelens klagesalmer møter vi de åpne og klagende spørsmålene til Gud. I denne salmen er det opplevelsen av Guds fravær som møter oss i innledningen: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg, hvorfor er du så langt borte når jeg trenger hjelp og skriker ut min nød? Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, jeg roper om natten og får ikke ro.»
Dette er nattens livserfaringer. Betegnende nok var det denne første langfredagen falt et stort mørke over landet fra klokken 12, da solen egentlig skulle stått på sitt høyeste. «Natten» er den tiden av døgnet hvor lydenes og lysets forsvar mot våre indre fiender er borte. Det er tiden hvor Guds nærvær, eller fravær, er tydeligere enn ellers. «Natten» er ikke begrenset til døgnets natt. Det kan også være «nattetider» i livet hvor dagslyset har lite å stille opp mot det mørket som er i oss eller rundt oss.

Noen ganger er det å stille de vanskeligste spørsmålene til Gud det klareste uttrykket vi har for tro. Bibelens bønnespråk er en invitasjon til å ta med hele vår kaotiske livsopplevelse og gi den til Gud. Gud tåler våre rop og vår skildring av nød. Han har selv tatt del i den. Les sakte hele denne salmen, og vær sammen med Jesus der han resiterer ordene på korset. Slik plantes håpet i vår verden.

Bibeltekst

Salmene 22,1–31

1Til korlederen. Etter «Morgenrødens hind». En salme av David. 2Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte når jeg trenger hjelp og skriker ut min nød? 3Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, jeg roper om natten og får ikke ro. 4Men du er Den hellige, som troner over Israels lovsang. 5Til deg satte fedrene sin lit, de stolte på deg, og du fridde dem ut. 6De ropte til deg og ble reddet, de stolte på deg og ble ikke til skamme. 7Men jeg er en mark og ikke en mann, spottet av mennesker, foraktet av folk. 8Alle som ser meg, håner meg, vrenger leppene og rister på hodet: 9«Han har overgitt seg til Herren, la ham fri ham ut og redde ham, siden han har glede i ham!» 10Du dro meg fram fra mors liv, du gjorde meg trygg ved hennes bryst. 11Fra jeg ble født, er jeg kastet på deg, fra mors liv er du min Gud. 12Vær ikke langt fra meg, for nøden er nær, og det er ingen som hjelper. 13Store okser samler seg om meg, stuter fra Basan flokker seg rundt meg. 14De sperrer opp gapet mot meg lik en løve som brøler og river i stykker. 15Jeg renner bort som vann, alle mine bein er løsnet. Hjertet er som voks, det smelter i meg. 16Munnen er tørr som et potteskår, tungen er klistret til ganen. Du legger meg ned i dødens støv. 17Hunder samler seg om meg, en flokk av voldsmenn omringer meg. De gjennomborer mine hender og føtter. 18Hvert bein i kroppen kan jeg telle. De stirrer, de ser på meg. 19De deler klærne mine mellom seg og kaster lodd om kappen. 20Men du, Herre, vær ikke langt borte, min styrke, skynd deg og hjelp meg! 21Redd mitt liv fra sverdet, det eneste jeg har, fra hunders vold! 22Fri meg fra løvens gap! Du har reddet meg fra villoksers horn. 23Jeg vil fortelle mine brødre om ditt navn. Midt i forsamlingen vil jeg lovprise deg. 24Dere som frykter Herren, lov ham! Hele Jakobs ætt, gi ham ære! Ha ærefrykt for ham, hele Israels ætt! 25For han har ikke foraktet den som er hjelpeløs, og ikke vendt ryggen til den som lider. Han skjulte ikke ansiktet, men hørte da han ropte om hjelp. 26I den store forsamlingen kommer min lovsang fra deg. Mine løfter vil jeg holde blant dem som frykter ham. 27De hjelpeløse skal spise og bli mette, de som søker Herren, skal love ham. Må deres hjerte alltid leve! 28Hele jorden skal minnes dette og vende om til Herren. Alle folk og slekter skal tilbe ham. 29For kongeveldet hører Herren til, han hersker over folkene. 30Alle mektige på jord skal tilbe ham, alle som stiger ned i støvet, skal bøye kne for hans ansikt. Men jeg lever for ham. 31Min ætt skal tjene ham. De skal fortelle om Herren til kommende slekter